BOKVi lukter jordForfatter: Trine Flattun RogndokkenRomanForlag: AschehougDebutroman der innholdet verken engasjerer eller provoserer.I sin debutroman, Vi lukter jord, gir Trine Flattun Rogndokken seg i kast med gåtefulle problemer innen nære familierelasjoner. Fortelleren, den unge kvinnelige jeg-personen, bor sammen med tvillingsøsteren sin. i annen etasje i en leiegård. Et brev på utallige sider fra moren til søsteren står sentralt i fortellingen. Ellers får leseren innblikk i det stillestående, men ikke lydløse daglige og nattlige livet i bygningen. En ny nabo, en kvinne som hamrer dag og natt, flytter inn i etasjen over. Hun fyller alle stueveggene med fotografier av en og samme mann, og kjøkkenveggen tett i tett med spiker. I underetasjen ligger butikken til lampehandler, han er søvnløs og har en forkjærlighet for takrenner i stedet for trapper. Etter noen dager drar den ene søsteren av sted. Og like etter, som et fortrengt faktum, er plutselig spedbarnet Ticalu der, tilblivelsen og fødselen kamuflert som et tilfeldig funn i en søppeldunk. Flattun Rogndokken fører et enkelt språk. Gjennom korte tilbakeblikk, parallelt med handlingen, får leseren kjennskap til søstrenes barndom sammen med moren i det hvite huset. Med disse episodene som bakteppe antydes sammenheng mellom fortid og nåtid. Menneskene i denne romanen virker mer eller mindre sprø. Det kan bli morsom og spennende litteratur av å ferdes i grenseland mellom fiksjon og virkelighet. Men, synd å si, jeg oppfatter dette stykke skrivearbeid som et ikke helt vellykket eksperiment. Innholdet verken engasjerer eller provoserer. Personene virker fjerne og likegyldige, og den tilsiktete symbolikken faller sammen bak den oppkonstruerte dramatikken. Hannelore W. Langstrøm