To skip

To skip som møtes i natten,styrt på sin ferd av tidens tegn.Begge slitt i skrog og rær,knakende i kjølen,søkende etter havn.Fillete segl,etter livets seilas.Merket etter både storm og stille.Begge seilende fremover,for å nå jordens andre halvkule.En verden i fokus.Eller var det to mennesker,som møttes på et dansegulv.Begge med stekkede vinger,merket etter hogg og slag.Begge såret.Redde for å gå i land.Kanskje sendte Noah en due,hørte vår Herre deres sukk.I en verden,full av lenker og bånd,laget av tro og tanke.Er det vanskelig,å bare være menneske.Else Marie FlaenSøgne