LINDESNES: — Vi har det helt topp, smiler steinarbeider Mladjenko. Serberen som sammen med sin mor og to sønner kom som kvoteflyktninger for tre år siden, er allerede integrert i bygda Vigeland og det norske samfunnet. Ingen offentlig støtte

Mladjenko er for lengst ute av alle offentlige stønadsordninger, snakker norsk og har sammen med begge sønnene fått seg faste jobber som de trives i.Pappa Mladjenko har fast jobb på Sørlands Stein AS. Sønnen Predrag (23) arbeider på Coop-butikken i bygda, og yngstemann Miodrag (20) har tatt fagbrev som sveiser og er ansatt på Sør Mek AS.Sønnene har tatt sertifikat og kjøpt seg bil, og familien vurderer nå å kjøpe seg ut av den kommunale boligen de leier i Vigeland sentrum. Norsk på et halvt år

— Bare en måned etter at vi kom til Vigeland begynte vi på norskkurs, og etter et halvt års tid var det ikke noe problem å føre en vanlig samtale med dere norske, forklarer Predrag, som mener det har vært litt vanskeligere for faren deres. Men også Mladjenko har klart «norskbeviset» på språkopplæringen, som gjør at han kan klare seg i det daglige med sine norskkunnskaper.- Han kutter og sliper steiner, og gjør alt mulig i firmaet, sier kollega Arnfinn Hægeland på Sørlands Stein AS. Hægeland drev tidligere elektrisk forretning i bygda, og fikk Mladjenkos sønn Predrag inn i praksis. Arbeidet hjalp på norskkunnskapene, og gode erfaringer med den serbiske familien førte dem rett i faste ansettelser rundt om i bygda.- Vi skylder mange stor takk, men særlig Arnfinn. Alle her på Vigeland har vært enormt koselige og snille med oss, de har bare smilt og spurt om å få hjelpe oss. Lindesnes kommune fortjener også skryt. Janet (flyktningekonsulenten) har lagt alt til rette for oss, sier eldstesønnen Predrag. Mange venner

Familien understreker at det betyr veldig mye å ha fått en fast jobb å gå til. For Predrag startet det med et jobbkurs i Mandal. I mars i fjor fikk han praksisplass på Coop på Vigeland. Deretter ble det sommerjobb, og nå har han deltidsstilling i dagligvareforretningen på Vigeland og på Coop i Mandal.Predrags sjef, butikksjef Kjell Sommerseth, kan ikke få fullrost 23-åringen nok.- Han er en kjempekar. Predrag er trivelig, kundevennlig og et råskinn til å jobbe. Jeg håper snart jeg kan finne en heltidsstilling til han. I dag har han rundt 70 prosent fast deltidsstilling, forklarer Sommerseth. Butikksjefen synes det er flott at mange av flyktningene i Lindesnes har fått seg arbeid. Ved å fungere som normale borgere i samfunnet, ved å tjene egne penger og betale skatt, skaper de også større respekt overfor vanlige nordmenn, mener Sommerseth. Bestemor strever

— Vi blir boende her i nærheten, og kommer nok ikke til å flytte tilbake igjen til Kroatia, sier Predrag. I løpet av de tre årene i Lindesnes har han og familien fått en rekke norske venner, og har funnet seg mer og mer til rette i bygda. Pappa Mladjenko ble enkemann mens guttene var små, og kom til Norge sammen med sine to gutter og hans mor Jovanka (80). - Hun strever fælt med norsken, men tar det hele med godt humør. Svetlana har blitt nytt familiemedlem, etter at hun og Mladjenko giftet seg i januar i år. Det skjedde under en ortodoks vielse i Valle kirke på Vigeland.