VALLE: Halvkilosørreten spreller i enden av fiskesnøret. Blank og feit landes den på Otras bredd ved Flåstrondi i Valle.Skinnet bedrar — eller det gjør det nok ikke. Allerede før fisken vommes ser vi at den vakre ørreten er infisert av spolorm. Kuler i kjøttet på utsiden viser dette. Når kniven skjærer seg inn i buken, velter de runde kulene, inneholdende lange, tynne, ufyselige marker ut. Fiskekjøttet er knallrødt som fin ørret skal være. Det hjelper så lite. Etter en slik kvalmende opplevelse, vil aldri denne sportsfiskeren kaste flua på dette stedet i Otra igjen.For få år siden fantes det kanskje en eller tre markkuler i noen av ørretene her. Greie å fjerne og ingen fare for kvaliteten på måltidet bare fisken ble renset med en gang. Nå er det klumpevis i de fleste fiskene. Ørreten er så ufyselig at bygdefolk ikke vil spise fisken. Men turistene fisker her, om enn så lenge. Hele vassdraget
Formannen i Valle Fiskeadministrasjon (VaFa), Torjus Uppstad, er bekymret over tilstanden.- Det ser ut som om markplagen flere steder har økt de siste årene. Vi vet ikke hvordan vi kan stoppe dette, sier han. Fiskebiolog Arne Vethe i Bygland har fulgt utviklingen av innvollsmark i fisken i Otravassdraget i mange år. Han har ingen faglig belegg for at det er blitt mer mark i fisken nå enn før. Det er ikke forsket nok. Men han ser problemene.-Spolorm er et stort problem i hele Otravassdraget. Særlig der det ikke blir fisket mye, sier han.Vethe nevner et område i Otra ved Evje sentrum som særlig ille hva gjelder spolorm. I hele Byglandsfjorden er mark i fisken et middels stort problem, mens det mellom Syrtveit og Moseid er blitt mye bedre kvalitet på fisken siden her blir fisket mye. Slik er det også blitt i det avgrensede Harstad-bassenget ved Valle sentrum. Fugl er synderen?
Tidligere har folk trodd at måke er den store synderen når det gjelder å spre mark i fisken. Dette gjelder nok for bendelorm - som det også er en del av i Otravassdraget - men ikke den plagsomme spolormen, sier Vethe.Etter hvert har fiskebiologene begynt å peke ut fiskeender som laksand og siland som hovedansvarlig. Også hegren, som øker i antall i Setesdal, kan være synderen.- Vi har få muligheter til å stoppe spredningen av parasitter, utenom å fiske hardt på overbefolkede fiskebestander. Det er når bestanden blir tett at den lettest angripes av parasitter, sier Vethe. Forsker
Hovedfagstudent i ferskvannsøkologi, Tom Arild Homme fra Valle, har vokst opp med fiskestanga lags Otra. Nå er han hyret inn av Valle Fiskeadministrasjon for å drive kultiveringsarbeid i så vel Otra som fjellvannene.Homme sier problemene med spolormen - eustrongylides - er store og vanskelige å løse. En kompliserende faktor er den store utbredelsen av ørekyt. Han har funnet ut at fra ørekyten går marken ikke bare i innvollene til ørreten, men rett i kjøttet. Det skjer fordi den krabber ut av en død vert - ørekyt. Hommes funn har vakt oppsikt i hele fagmiljøet innen ferskvannøkologi. Kjønnsmodnes i fugler
Homme sier at utbredelsen av laksand, siland og hegre også er svært uheldig. Spolormen trenger disse fuglene som mellomvert for å bli kjønnsmoden. Deretter går eggene fra spolormen via fuglenes avføring ut i vannet og blir mat for fåbørstemark og ørekyt - for så å havne i ørreten.- Som biolog er jeg opptatt av mangfoldet, men det hadde vært fornuftig å jakte på disse fuglene. Uten disse fuglene hadde ikke ørekyt kunnet formere seg, sier Homme.- Kombinasjonen tynning av ørekyt og ørretbestanden er det eneste virkemiddelet vi har, sier Tom Arild Homme. Han mener at det dessverre bare er et tidsspørsmål før ørekyt etablerer seg i Byglandsfjorden.Da er det virkelig fare på ferde for sports- og næringsfiske i Setesdal.johs.bjorkeli@fedrelandsvennen.no