KRISTIANSAND: — Jeg håper jeg får oppleve slutten på denne saken. Den har forfulgt meg gjennom hele livet. Om noen bare visste hvordan det var å bli utsatt for bygdesladderen på 1950-tallet. Det var helt grusomt. Ingen kan sette seg inn i det, forteller Erling Mikkelsen. 73-åringen bor på Mosby. Opprinnelige kommer han fra Dale noen mil utenfor Bergen. Han kom fra Dale til Høie Fabrikker - etter å ha jobbet 20 år i tekstilbransjen på Dale, ble det 30 år til på Høie. Dømt i 1951

Men historien om farsskapet startet i 1951. Da ble han dømt som far i Nordhordaland herredsrett. Angivelig fordi han hadde tilstått.- Jeg hadde aldri tilstått. Jeg hadde aldri gått til retten hvis jeg ikke visste at jeg var uskyldig. Da jeg ble dømt som far, raste alt sammen for meg. For jeg visste at jeg ikke hadde vært sammen med jenta på det tidspunktet hun var gravid. Et halvt år tidligere, riktignok. Men ikke da. Så det var komplett umulig at jeg var faren, forteller Mikkelsen. - Jeg ble ofret. Retten trodde på henne. Jeg måtte leve med skammen. Rett som det var hørte jeg folk si at «du må jo ta ansvar for det du har gjort», «pass deg for ham, for han har en lausunge» og lignende uttalelser. Foreldrene mine var kristne. Jeg fortalte dem at jeg ikke var far til det barnet. Tenk deg for en skam det var. Det er forferdelig at de gikk i graven uten å få den bekreftelsen jeg fikk i 2002 på at jeg ikke var faren, sier han og det blinker blank i øyekroken. - Du skjemmer ut hele bygda, fikk han høre fra nær familie en gang. Kona trodde på ham

Kona Olga sitter i stua på Mosby og ser rolig på sin mann gjennom praten med Fædrelandsvennen. De møttes på den tida saken rullet. Hun hørte sladderen på bygda på fabrikken hvor både hun og barnemoren jobbet. Olga fortalte Erling om hva de sa om ham. - Jeg har alltid trodd på Erling i denne saken, men det var også godt å få bekreftelsen i 2002, sier hun. Som tekstilarbeider med egen familie, var barnebidraget han betalte for «datteren», et tungt økonomisk løft da de bygde seg hus på Vestlandet. - Når jeg fikk lønnsslippen og det stod «bidrag» i en kolonne, regnet jeg det om i antall sementsekker. Det var tøft, og det har ligget der hele tiden opp igjennom årene. Vi har holdt det for oss selv, Olga og jeg. Men da farsskapssaken var oppe, ble barna våre også involvert, forteller han. Og det var helt tilfeldig av han 17. juni 2001 traff kvinnen, som da var omkring 50 år, på barndommens trakter på Dale. - Det var via noen som visste at hun var på leting etter sin far. Jeg møtte henne og fortalte min versjon og sa at jeg ikke kunne være faren hennes. DNA-testen noen måneder senere slo det fast, forteller Erling Mikkelsen. - I en farskapssak som dette er det mange parter som lider, legger han til.- Men hvorfor tok du ikke dette opp for mange år siden for å få dommen anket og omgjort den gale avgjørelsen?- Jeg så ikke hvordan jeg skulle motbevise en dom. Jeg er sterk og har klart å leve med avgjørelsen. Jeg vet om folk i tilsvarende situasjon som har tatt livet sitt. Heldigvis fins det nå DNA som kan løse en sak, sier han. - Jeg har aldri ført opp i selvangivelsen at jeg betalte bidrag. For barnet var jo ikke mitt, sier Erling Mikkelsen. Droppet Mosby postkontor

Da han og familien flyttet til Mosby i 1965, orket han ikke flere runder med bygdesladder slik han var vant med det hjemmefra. - Jeg våget ikke å gå på postkontoret på Mosby og betale bidraget, av frykt for at noen skulle få rede på historien, forteller han. - Så jeg betalte bidraget til lensmannen på stedet av barnetrygden som kom i mitt navn, supplerer kona. Fædrelandsvennen snakket i går med den 53 år gamle kvinnen fra Vestlandet som er «barnet» i denne saken. Hun ønsker ikke å gi noen kommentar i saken. svein.versland@fedrelandsvennen.no