KRISTIANSAND: Fylkesrådmann Torgeir Grosaas rettet skarp kritikk mot de sentrale myndigheters politikk overfor fylkeskommunene, da han i går la fram forslag til fylkesbudsjett for Vest-Agder samt økonomiplan for de neste fire årene.— Regjering og Storting fatter beslutninger som skaper forventninger til at lokal- og regionalforvaltningen skal yte økt innsats innen flere områder. Gjentatte ganger opplever vi at myndighetene ikke følger opp med midlene som må til for å innfri forventningene. I stedet utsettes fylkeskommunene for hva jeg vil karakterisere som et statlig røveri som etterlater fylkeskommunene med Svarteper, sa Grosaas.I forslaget til budsjett for 2004 forsøker fylkesrådmannen imidlertid å skjerme tjenestetilbudet best mulig. Nettobudsjettet er på knapt 1,1 milliarder kroner. De tyngste postene i budsjettet er om lag 630 millioner til videregående opplæring. 135 mill. til kollektivtransport, 55 mill. til vei, 45 mill. til tannhelse og 35 mill. til kulturformål.I kommende periode legges det opp til investeringer på over 300 mill. kroner. Det dreier seg i første rekke om investeringer i skolebygg, men også innen kultur, kollektivtransport og vei. For å få neste års budsjett i balanse, har det vært nødvendig med reduksjoner på 38 mill. neste år. Av dette skal 15 mill. tas innen utdanning. Innen videregående opplæring vil likevel de fleste elever få sitt førstevalg innfridd, og i fagopplæring er Vest-Agder stadig ett av de beste fylkene i landet. - Forslaget til statsbudsjett for neste år er strammere enn ventet og svært utfordrende for fylkeskommunen. Det innebærer at fylkeskommunens tjenestetilbud må reduseres noe. Det er beklagelig for innbyggerne i Vest-Agder, sa Grosaas på gårsdagens pressekonferanse.- Budsjettet for 2004, er det fra vondt til verre?- Ja, på en måte, fordi vi er inne i et godt spor med satsing på kompetanse, på kultur, kollektivtrafikk, regional utvikling osv. Men de økonomiske rammene gir oss ikke mulighet til å satse på dette slik som vi fra administrasjonen ønsker - og som også politikerne har gitt tydelig beskjed om at vi skal satse på, sier fylkesrådmannen til Fædrelandsvennen. Men det er de sentral myndigheter som har gitt oss disse rammene, og budsjettforslaget er konsekvensen, sier Grosaas.Han poengterer imidlertid at budsjettet likevel gir rom for videre utbygging av skolesektoren - men for å få det til må det gjøres noen beklagelige kutt. - Det jeg synes er viktig er at vi må gi et godt kvalitativt tilbud og vi må ha plass til elevene. En av utfordringene er at i løpet av neste fire årene får vi en elevvekst på over 200 elever per år, sier assisterende fylkesutdanningssjef Kjellbjørg Øydne.- Uansett hvordan vi snur og vender på det, så er kompetanse og utdanning av unge mennesker - og ha plass til dem, fylkeskommunens viktigste oppgave nå, sier Auestad.- Etter mitt skjønn kan vi ikke leve med at vi ikke ivaretar elevene på en god måte. Loven er faktisk blitt forsterket når det gjelder arbeidsmiljøet for elevene. Vi er i den situasjon av vi må ha både utbygging og forbedring av eksisterende bygg. Og begge deler koster penger, sier Kjellbjørg Auestad.Nå er det de voksenopplæring som får lide. De voksne kjøres på et lavmål av tilbud. Vi vil få en køansamling som er veldig beklagelig. Forutsetningene og forventningene ute hos folk var jo at vi skulle gi et godt, bredt og fleksibelt tilbud til voksne, sier Kjellbjørg Øydne.