– Min intuitive reaksjon på Bondeviks beslutning om ikke å stille til valg er at han likevel holder seg innenfor parlamentarismens spilleregler, sier professor i statsrett Jørgen Aall ved Universitetet i Bergen til NTB.
Han bekrefter at det etter 1905 aldri har hendt at en politiker er statsministerkandidat uten samtidig å være medlem av Stortinget, men ved to anledninger har man hatt en spesiell situasjon som kan minne om den Bondevik nå er i. Einar Gerhardsen ledet en samlingsregjering fram til valget høsten 1945, mens 72 år gamle Abraham Berge ble statsminister da forgjengeren Otto B. Halvorsen brått døde av hjerteslag i 1923. Begge var en kort tid statsministere uten å være valgt til Stortinget, men de sa klart fra at de ville la seg velge til Stortinget ved første anledning.
Kjenner Stortinget
– Hvorfor ikke skrive historie? er Bondeviks egen kommentar til at han er den første politikeren siden parlamentarismen ble innført som vil være statsminister, men ikke folkevalgt.
– Da jeg frasa meg gjenvalg til Stortinget, visste jeg at det ikke var noen statsrettslig regel som hindret meg i å fortsette som statsminister. Hvis det gjør meg historisk, så hvorfor ikke? Det er ikke jeg som avgjør hva jeg vil bli husket for, sier Bondevik til NTB.
Han mener det er viktig at en statsminister kjenner Stortinget, noe han etter sine mange perioder som valgt representant gjør bedre enn de fleste.
– Grunnlov er ikke forfatning
Professor Jørgen Aall sier det er viktig å være oppmerksom på at norsk forfatning like mye bygger på konstitusjonell sedvanerett som på Grunnloven. Parlamentarismens kjerne er at en regjering og en statsminister må vike dersom Stortingets flertall krever det.
– Så lenge Stortinget synes det er greit at Bondevik er statsminister uten å ha sete i nasjonalforsamlingen, ja så er det greit, mener Aall.
– Det er uansett ingen sentral del av parlamentarismen, legger han til.
Stipendiat i statsrett ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig, er enig med Aall.
– Mitt syn er at Bondeviks beslutning ligger klart innenfor statsrettslige regler. Hvordan det forholder seg rent politisk er en annen sak, sier Søvig.
– Når en sak befinner seg innenfor de statsrettslige rammene, er det politikerne og det politiske miljøet som i praksis avgjør hvor politisk klok den er, sier Søvig.
Koker ned
Professor i statsvitenskap Johan P. Olsen ved Universitetet i Oslo mener Bondeviks valg er basert på en ren politisk vurdering. At det alltid har vært en folkevalgt som har vært statsminister etter 1884, betyr ikke at det er blitt konstitusjonell sedvanerett at han eller hun skal være folkevalgt.
Olsen mener det hele koker ned til et spørsmål om hva som er politisk fornuftig. Han mener ingen vil oppleve det som problematisk at Bondevik fortsetter som statsminister så lenge han har Stortingets tillit.
På spørsmål om Bondevik etter valget kan trekke seg og deretter likevel bli bedt av kongen om å danne en ny regjering, sier Olsen:
– Det er ikke utenkelig, men det er lite sannsynlig.