BYGLAND: — Herlig fritt for trengsel og kommers, mener Terje Dragseth, poet, lyriker og musiker, førstemann på scenen med trekkspill og dikt.Trengsel var det ikke engang til pølsesalg eller toalett.Det kommersielle fraværet var Dragseth selv det beste eksempel på. Han inviterte seg selv til å underholde.En time etter programfestet oppstart entret han scenen, uten at forsinkelsen så ut til å skyggelegge stemningen i hagen bak Ose turisthotell anno 1887.Den bar, som seg hør og bør en bluesfestival, preg av kos og trivsel.- Vi har ingen ambisjoner om å arrangere en stor festival, sier Johnny Augland, bluesmusiker og primus motor bak bluesfestivalen på Ose.Hans mål handler langt mer om kvalitet enn kvantitet.- Se på folk. De har det intimt og fint, sier Augland og skuer mot hageidyllen der et 40-talls benker smått om senn fylles.Blue Toes overtar scenen og oppmerksomheten den nærmeste timen. En lokal kvartett fra Bygland som vedgår å ha øvd lenge før sitt timelange innslag.Johnny Augland dro i gang den første bluesfestivalen i fjor, åtte år etter at Ose opplevde sin forrige festival. Den gjaldt ungkarer, og tok slutt da sjefen giftet seg i 1998.Men 23. juli 2005 er det blues som gjelder og Vidar Busk er kveldens mest kjente trekkplaster i hagen bak hotellet, som Johnnys kone Julia Stray driver sammen med venninnen Signe Røynås.Bluesfestivalen minner slik sett om et familieforetak, en oppfatning som styrkes ved at Johnnys storebror, Tom Gudmund, er vaktmann og altmuligmann sammen med 10-12 andre. Som om ikke det holder, er yngre bror Gunnar trommis for nevnte Busk.Og nevnte Julia og Signe driver jammen også Reiårsfossen Camping, der nær 90 elskere av blues møttes allerede fredag kveld til bål og koseblues.Til lørdagens hovedsekvens hadde bookingsjef Johnny Augland også hyret bluesstørrelser som Knut Svevigen band fra Oslo.- De er kjent for svart, old fashion-blues, opplyser Johnny, som bør vite hva han snakker om. Han må selv steppe inn som trommis, etter som bandets faste stikkemann er på ferie.- Sånn er det blant oss bluesfolk. Bare ja-mennesker, forsikrer Augland.Holdningen smitter åpenbart. Hvis regn, var han lovet lån av misjonsteltet på campingplassen. Det skal likevel først brukes i august.Men regnet uteble 23. juli. Og alle som kom hadde det fint på Ose, bygda som til daglig bare har fem fastboende, muligens fire og av og til seks.- Det er Gunnar Ose som anslår folketallet, selv den sjette som bor der til og fra.Supert for bygda, kafeen og butikken, mener Ose fra Ose.- Slikt medvirker til fortsatt liv, håper han.Anne Betzy Kjellevann fra Iveland hadde sammen med venneparet Vivien Sveinall og Bjørn Winnæss fra Kristiansand funnet veien til en av landsdelens minste festivaler.- Vi er lei av countryfestivaler, forklarer Betzy.- Dette er min første når det gjelder blues, opplyser Vivien.- Noen mener dette er harry. Det er det ikke. Hvis noen er harry, er det folk som sverger til byliv. En by er jo en kunstig konstruksjon. Det er ikke bygder som Ose, forklarer Bjørn fra bykommunen nederst på riksvei 9.