KRISTIANSAND: Han pleide å cruise rundt i Mercedes, kledd i Armani-dress og Rolex. Han ledet viktige møter for it-bedrifter i Oslo og signet store kontrakter.Men da han ble skilt i 1986, raknet det for Olaf Olsvik. Han begynte med piller for å roe nervene. Dem fikk han på resept av legen. Etter hvert måtte han øke dosen for å få virkning. Olsvik startet «lege-shopping» og snakket seg til resepter fra haugevis av leger. Noen av dem lurte han trill rundt med historier om at han trengte et lager til flere måneders opphold i utlandet. Legene lot seg overbevise av dressen, selvsikkerheten og taleførheten til pasienten.Men pillene tok ikke brodden av den indre uroen. Dette fortalte han til en forretningsforbindelse, som ga ham en pose kokain, som Olsvik sniffet i Mercedesen.— Fra det øyeblikket var jeg hektet, sier han.Stoffet kjøpte han av de harbarkede narkomane på Plata i Oslo. Han duvet inn med Mercedesen, trykket ned vinduet, fikk kastet inn en dose, betalte dyrt, og cruiset av sted; følte seg som konge i forhold til stakkarene på Plata. Olsvik så ikke den gang at han betraktet dem fra sin egen rennestein.Penger til å kjøpe kokain for 100.000 kroner i måneden skaffet han seg ved «kreativ bokføring» i bedriften han jobbet i. For det har han sonet en dom på 12 måneder. Mens han satt inne, har kona Margit snekret sammen en forretningsidé som Innovasjon Norge Agder har gitt penger til. Privat rusprosjekt
Den går i korthet ut på at Olsvik og kona skal lage et spesialtilpasset rusprosjekt for næringslivet. Olsvik skal holde foredrag, deretter skal de sammen med pilotbedrifter på Sørlandet utvikle et sett med verktøy for å håndtere rusmisbruk i næringslivet.Hvis alle gode krefter står de to bi, vil de til slutt realisere drømmen om å opprette en egen rusinstitusjon på Sørlandet for næringslivsfolk.- For terskelen for å ta kontakt med den offentlige rusomsorgen er nesten uoverstigelig høy for folk i dress og slips, sier de. For det første er anonymitet ekstremt viktig for næringslivsfolk, påpeker de. Dernest har folk i dress og slips lite annet enn rus til felles med rusmisbrukere på gata.- De trenger egne opplegg, sier ekteparet Olsvik.I USA finnes det egne behandlingsgrupper etter Minnesota-modellen for helsepersonell, piloter, advokater og andre hvitsnippyrker. Tanken er at resultatene blir best når en får behandling med likesinnede. Lignende behandlingsopplegg ønsker de to å starte her. Men før det kommer på skinnene, vil de hjelpe norske næringslivsfolk til behandling på private klinikker i Sverige, USA og andre land. Rusfri uten dress
Folk på Sørlandet vil kanskje huske ekteparet Olsvik som eiere av Vennesla Hotell og Gjestgiveri. Det er nedlagt. Siden den tid har Olsvik sonet sin dom og går jevnlig i behandlingsgruppe for sin rusavhengighet. De siste fire årene har han vært rusfri, og både Mercedesen, Armani-dressen og Rolexen er forsvunnet.Men Olsvik kan næringslivets språk. Han vet hvordan folkene tenker, og kjenner hvor skoen trykker. Han vet også at rusmisbruk er et utbredt problem i næringslivet.- Som tidligere misbruker og næringslivsmann er jeg godt rustet til å hjelpe andre. Jeg skjønner hva de sier når de forteller at de detter av stolen, eller driter på seg i senga. Jeg vet hva de snakker om, sier han.Utfordringen nå er å få folk i næringslivet til å innse problemet.- Vi skal bruke Olafs miserable liv til å gi dette samfunnsproblemet et ansikt. Første jobb er å få næringslivsfolk til å innse at rus kan være et problem i deres bedrift, ikke bare i andres. Til det trengs det først litt «misjonering», sier Margit Olsvik.Dernest vil de to hjelpe bedrifter til å avdekke problemet og lære dem å håndtere ansatte med rusproblem på en verdig måte. De vil bistå med å hjelpe rusmisbrukeren til behandling og oppfølging. Når dette er på plass, står etablering av institusjon for behandling av rusmisbrukere i næringslivet på dagsorden. Og det er næringslivet villig til å betale for, tror ekteparet Olsvik.