KRISTIANSAND: — Jeg kan bekrefte at meg bekjent har flere barn fra samme trinn blitt flyttet fra Langenes skole til skoler utenfor kommunen fordi de ble mobbet, sier skolefaglig rådgiver Tor Johan Haugland i Søgne kommune.

- Vi må bare erkjenne at i disse sakene har vi ikke kommet fram til gode løsninger raskt nok, sier Haugland.

Fædrelandsvennens oppslag om ledelsen ved Langenes skole, som følte skolen feilaktig framstilt som en mobbeskole, provoserer mødrene til to barn som er flyttet til andre skoler.

Drastisk valg

— Ledelsen sier de opplever det som urettferdig og feil at de fremstilles som en mobbeskole. For en arroganse! Det viser jo bare at de fortsetter i samme spor; med å bagatellisere og dysse ned problemene. Jeg skal si deg hva som er urettferdig: det er at min familie har fått hverdagen snudd på hodet fordi skolen ikke har evnet å ta fatt i problemet, sier den ene moren.

Sønnene deres er nå flyttet til privatskoler i andre kommuner. Dit er det langt å kjøre fra hjemmet.

vignett_mobbing_i_skolen_nett.jpg

Av hensyn til barna ønsker de ikke å stå fram med navn og bilde, redde for at et oppslag i avisen skal gå ut over ti— og 11-åringen – som har funnet seg godt til rette på nye skoler. - Hvorfor gikk dere til det drastiske skritt å ta sønnene ut av skolen?

— Vi har gjort alt vi kunne i fem år, sier mor 1. — Nå hadde vi ikke flere unnskyldninger igjen overfor sønnen vår. Han kunne ikke lenger bære ansvaret. Og da vi så at mobbingen også gikk ut over de faglige resultatene til vår gutt, som alltid har vært skoleflink, hadde vi ikke noe valg, sier hun.

Ny trygghet

— Vi tok ham ut av skolen fra den ene dagen til den andre, i oktober i fjor, sier mor 2.

— Ti dager ut i femte klasse fortsatte den samme mobbingen som gjennom hele fjerde klasse, sier mor til den nå 11 år gamle gutten.Mor 2 er blitt rådet til å anmelde skolen for unnfallenhet i mobbesaken, men føler det viktigste nå er å gi sønnen trygghet i en ny hverdag.

— Vår før så skoleflinke gutt, som hadde topp resultater i matematikk, husker ingenting fra fjerde klasse. Alt det grunnleggende er borte, og han må ha spesialundervisning i et forsøk på å ta igjen noe av det tapte, forteller hun.

Hennes sønn begynte på Langenes et stykke ut i småskolen.

Vonde år: Sønnene deres ble utestengt, skjelt ut på det groveste, og utsatt for vold av mobbende medelever. De som mobbet går fortsatt på skolen, mens de to guttene på ti og 11 år er flyttet til private skoler i andre kommuner. ?Hvorfor er det ofrene som må bytte skole, og ikke mobberne? spør de to mødrene. Foto: Torstein en

— Vi ble faktisk advart om problemene på klassetrinnet før han begynte, sier mor 2.Hun beskriver sønnen som tillitsfull og åpen da han begynte på skolen i august.

— I september kom han hjem med vondt i magen. I oktober startet volden. Da han kom hjem fra skolen og sa at han bare kunne dø, ba jeg om et møte med skolen. De lovet å ta fatt, foreslo tiltak og dialog. Så flott, tenkte vi. Men det var bare prat, prat, prat. Imens eskalerte mobbingen. En gang han kom gående i en korridor, ble han dratt etter håret av en annen elev og fikk kneet smelt opp i fjeset. Skolen varslet ikke oss som foreldre, selv om vi hadde en klar avtale om at vi skulle varsles når noe skjedde, forteller hun.

Slått og sparket

Mor 1 forteller at hennes sønn gledet seg til å begynne i første klasse, men allerede etter kort tid startet mobbingen.

— Den foregikk så å si daglig. Aldri i fritiden, kun på skolen. De kunne stå rundt ham og sparke gjørme i ansiktet mens han lå nede. Det var slag, spark, skjellsord, han ble frastjålet tingene sine og utestengt. Ved ett tilfelle, jeg ventet på at han skulle komme hjem fra skolen, ble jeg oppringt av en mor som fortalte at noen hadde slått hodet hans i vinduskarmen så han begynte å blø. Jeg ringte skolen, de visste ikke hvor han var. Etter 45 minutter fant vi ham.

- Var skolen klar over at han var blitt utsatt for vold?

— Ja. "Vi burde kanskje ha ringt", sa de. Hvorfor får det ikke konsekvenser når noen slår? spurte jeg dem. Hvorfor blir ikke foreldrene til barnet som slår varslet, og bedt om å komme og hente det? "Fordi det er det sterkeste virkemiddelet vi har", fikk jeg til svar. Men hvis ikke de bruker det i sånne situasjoner, når skal de da bruke det?

Ukultur ved skolen

— Lærerne gjorde så godt de kunne, ut fra forutsetningene de hadde. Men tiltak som ble satt i gang kokte bort i kålen. Skolen tok heller aldri initiativ til samarbeid mellom skole og hjem, med involvering fra samtlige foreldre. Vi fikk stadig brev om nye tiltak i posten, men mobbingen tok jo aldri slutt likevel, forteller de to mødrene.

- Har dere eksempler på tiltak som ikke virket? - Skoleledelsen sier de satt i gang tiltak for å få slutt på mobbingen, gjorde de ikke noe riktig?

— Vaktholdet i skolegården, som er stor og uoversiktlig, ble styrket. Likevel sviktet det. Ett eksempel er da min sønn ble smelt rett ned i skolegården, forteller mor 2.- Da han sa i fra til en voksen, fikk han bare beskjed om å gå et annet sted og leke. Hvorfor skulle han da si fra, når det ikke fikk noen konsekvenser?

Lærte selvforsvar

— Da tiltakene ikke virket, begynte ledelsen å fraskrive seg ansvar, mener mor 2. - På hvilken måte?

— Da kom eksempelvis forslag om hvordan mitt barn måtte endre seg, for å passe inn i "normalprofilen", så han skulle slippe å bli mobbet. Ansvaret ble lagt på offeret, ikke mobberne, sier mor 2. — I ettertid bebreider jeg meg selv for hvor langt jeg lot det gå, sier mor 1. — Jeg husker vi til slutt ikke ba om at han skulle bli inkludert, bare han fikk være i fred! Sønnen min lærte å alltid se seg over skulderen. Gikk mobberne til venstre, skulle han gå til høyre. Offeret tok støyten. Jeg skammer meg nå, når jeg tenker på det, sier hun.

Mor 2 forteller lignende historier.

— Jeg tok meg selv i å lære ham opp til å ta så mye dritt. Samtidig meldte jeg ham på selvforsvarskurs for å lære seg å slå tilbake!

- Hva burde skoleledelsen ha gjort?

— Splittet opp gruppa som mobbet. Vært krystallklare på hva som ikke er akseptabelt av atferd og språkbruk, og konsekvenser av regelbrudd. Holdt foreldremøter – med oppmøteplikt – og kommunisert forventninger om oppførsel og regelverk ut til alle, slik at det ble en felles, tydelig standard. Tatt ansvar. Fulgt opp egne tiltak, er de to enige i.

— Jeg mener det er mobberne som bør bytte skole, ikke ofrene, sier mor 1. ## Slapper av

Til tross for logistikkutfordringene med skolebyttet, er det ingen av dem som angrer på at de flyttet sønnene sine fra Langenes skole.

— Det er en helt ny hverdag. Sønnen vår er sterk og glad igjen, vi håper bare at ikke han har fått varige mèn, sier mor 2. — Jeg tenker at vi burde gjort det mye før, sier mor 1. — Hvor sønnen vår har hentet styrken sin fra mens han har stått i dette, begriper jeg ikke. Hun smiler.

— For første gang siden han begynte på skolen, kan jeg slappe av. Jeg kan nesten ikke tro det er sant.

- Hva ønsker dere å oppnå med å gå ut i avisen med dette?

— Få en slutt på ukulturen ved skolen. Og at de barna som er igjen kan få det greit.

- Vi har ikke lyktes fullt ut og det beklager vi

Tor Johan Haugland, skolefaglig rådgiver i Søgne, erkjenner at det har tatt altfor lang tid å løse opp i mobbeproblemene på Langenes skole.

— Det er bare å erkjenne at vi ikke har kommet helt i mål, sier Haugland, som ble involvert i mobbesakene våren 2011. Han er den fra kommunen som har vært tettest på i arbeidet med å løse opp i problematikken på klassetrinnet, hvor barn er flyttet fra på grunn av mobbing. Snefrid Håverstad, som var rektor på Langenes skole inntil i vår, sier hun ikke kan uttale seg om saken, eller bli sitert i avisen, på grunn av taushetsbelagte forhold. Derfor er det Haugland som svarer på Fædrelandsvennens spørsmål om saken.

- Hva er din reaksjon på at foreldre tar barna ut av skolen på grunn av mobbing?

klarte ikke å løse mobbeproblemene: – Det er sterkt beklagelig at de har måttet ty til en slik løsning, sier skolefaglig rådgiver Tor Johan Haugland om at foreldre tok barna ut av skolen på grunn av mobbing. Til venstre står rektor på Langenes skole, Cecilia Johansen. Foto: Janne Birgitte Prestvold

— Det er sterkt beklagelig at de har måttet ty til en slik løsning, sier Haugland. - Kan du forstå at de gjør det?

— Det er et valg de har tatt som en konsekvens av det som har skjedd, og som vi må ha respekt for. Det er sterkt å beklage at vi ikke har kommet fram til en løsning som de er tilfreds med. Til tross for at vi har jobbet hardt og systematisk med problemene på dette trinnet i lang tid, har vi bare lyktes delvis i disse sakene, det er bare å erkjenne.

- Her er det ofrene som har flyttet skole. Hvorfor flyttes ikke de som mobber?

— Flytting av mobbere ligger der som en lovhjemmel og en mulighet, men det skjer svært sjeldent. Det er ikke alltid så enkelt å bare flytte dem. I noen tilfeller vil det være å flytte et problem, og ikke løse det. Vi har en rekke andre sanksjonsmuligheter overfor mobbere, forankret i ordensreglementet, ut over det å flytte dem til en annen skole. I tillegg er dialog med foreldrene viktig.

- Den ene gutten er blitt mobbet gjennom fem år. Kan du forstå at foreldrene har liten tillit til at skolen og ledelsen i kommunen evner å løse opp i mobbingen?

— Kommunen som skoleeier ble involvert i saken i 2011. Hva som har foregått i årene før har jeg lite informasjon om. Det er klart det er svært alvorlig dersom dette har pågått så lenge. Vi har simpelthen ikke greid å få gode løsninger raskt nok. Vi har vært tungt inne med veiledning, også eksternt, og hadde tro på at det skulle gi uttelling. Uten å fordele skyld, er det klart at det har vært behov for å se på nye løsninger. Siste tilbakemelding fra rektor er at det blant annet jobbes med organisering av elevgrupper, og at foreldre er fornøyde med grep som er tatt.

- Har dere oversikt over hvor mange elever på skolene i Søgne som flyttes til andre skoler på grunn av mobbing?

— Vi har rutiner som fanger opp når elever ønskes flyttet på grunn av det psykososiale miljøet, og har en grundig prosess rundt det. Men rutinene fanger kun opp elever som flyttes fra en skolekrets til en annen innen kommunen, vi har ikke statistikk for når elever flyttes ut av kommunen.

- Er det aktuelt å invitere foreldrene som har flyttet barna sine, til et møte med kommuneledelsen, eller si unnskyld til dem?

— Det har ikke vært en aktuell problemstilling. Når det er sagt, så beklager vi sterkt utfallet disse sakene har fått.