Hun er ikke så god på å male ensfargede vegger. Hun maler heller mønster, selv om det kan ta lang tid.
— Jeg er opptatt av å skape rom med gode farger, rom som gir energi. For meg handler dette om mer enn dekor. Jeg vil skape stemning, gi folk som kommer inn, en bra følelse, sier hun.
Tok fatt på gården
For ti år siden kjøpte familien en gammel gård med butikk og poståpneri på Fosse i Hardanger. Det var da Ida, som er tekstilkunstner med verksted på USF i Bergen, begynte å dekorere veggene på bruket.Hun begynte på kjøkkenet i det gamle hovedhuset. Der har to av veggene fått en tapet det ikke finnes maken til. — Vi ville gjerne sette vårt preg på dette huset uten å måtte gjøre så mye, sier hun.
— Vi ville ikke rive ned og skifte ut. Ved å ta noe av det gamle over i det nye, lar vi huset fortelle sin historie. Jeg tar utgangspunkt i det som er, og gjør en vri. På den måten skapes rom som ingen har maken til.
— På kjøkkenetvar det en helt grei gul 90-tallstapet med små tulipaner. Sammen med barna malte jeg over denne med felt i oransje, gul og turkis. Jeg farget silkepapir, brettet papiret, klippet ut tulipaner, slik vi gjorde da vi var barn, og limte papiret på veggen, forklarer hun. Veggfargen skinner gjennom papiret og tulipanene. Noen steder dukker tulipanene i det originale tapetet opp.- Jeg synes gamle tapeter er så nydelige. Jeg prøver å gjenskape litt av det samme uttrykket og kvaliteten. Og så er det hele litt uperfekt. Det liker jeg, for det skaper liv. Det er det uskikkelige som ofte blir det mest uttrykksfulle, sier hun.
Arvelig belastet
Ida forteller at hun alltid har vært opptatt av å forme sine omgivelser. Hun er arvelig belastet, med en arkitektfar som blant annet restaurerte mange gamle kirker, og en mor som var billedkunstner.
De tidligere eiernehadde brukt det samme tulipantapetet også ute i gangen i dette huset. Her har Ida Helland-Hansen malt et nytt mønster oppå det gamle. Også her er de originale tulipanene såvidt synlige i et rutemønster med abstrakte blomster som gir assosiasjoner til 50-tallet. En vegg i rommet er malt ensfarget oransje for å skape kontrast.På soverommene i et av de andre husene på eiendommen, har Ida malt rett på de gamle tømmerveggene. De blå rankene er malt med linoljemaling som er iblandet tørrpigment. På den måten får hun fargen slik hun vil ha den. — Og linoljemalingen tørker ikke så fort, jeg rekker å justere når jeg har bruk for det. Dessuten falmer denne malingen ujevnt, det synes jeg gir en egen kvalitet, sier hun.
Forskjellige teknikker
På naborommethar hun malt et geometrisk mønster i duse farger, også det på frihånd. I posthuset, som er pusset opp som gjestehus, er ny panel dekorert ved hjelp av sjablonger. Mønsteret i treverket skinner gjennom, det er med på å skape liv i veggen, og gjør at skinnet i veggen endrer seg med lyset og etter hvor i rommet du oppholder deg.I noen rom har Ida malt en vegg ensfarget, først med en farge, så med en annen. Så har hun skrapt av det øverste laget med et taggete plastlokk. På den måten skaper hun stripemønster og struktur.
— Jeg prøver meg frem med ulike teknikker og ulike mønster. Blir det mislykket, kan jeg jo bare male over, sier hun.
En sommerdet var veldig fint vær ute, stod Ida Helland-Hansen inne på kjøkkenet i strandhuset og malte skyer i taket. Hun begynte i det ene hjørnet, hadde egentlig tenkt å dekorere hele det hvitlaserte taket med snirkler. - Men det ble for mye arbeid. Det ble skyer i stedet, sier hun.
Tømmeret ved siden av en dør i dette rommet var litt skadet. Der klatrer et epletre oppover veggen, et livstre som vokser nesten opp i taket, med fugler på greinene. Malt av firebarnsmoren som serverer oss en knall oransje suppe kokt av gulrot og ingefær. Glassplaten bak kjøkkendisken her har de samme bølgene som går igjen både i treet og i taket.
Tekstilkunstnerenmaler nemlig også på glass. På kjøkkenet i posthuset er mønsteret bak disken geometrisk. Ved siden av vasken på badet er det et glassfelt med organiske former. Ida maler på baksiden av glasset, før det blir limt på veggen.
Utstillinger
Noen ganger er det fort gjort å dekorere en vegg. Andre ganger tar det tid. - Jeg tar den tiden det trenger, sier Ida Helland-Hansen som siste tiden har vært mer opptatt med å forberede utstillinger i Tyrkia og Bergen enn å male på veggen i Strandebarm. 8. november åpnet hun utstilling sammen med norske og tyrkiste tekstilkunstnere i Gallery 5 i Istanbul, 17. november i Galleri Vedholmen ved Bergen sammen med keramikersøsteren Elisa Helland-Hansen.