LYNGDAL: – Da jeg vokste opp, fikk jeg juling for alt mulig. Ikke bare hjemme, men også på skolen. Der var det fysisk avstraffelse av elever foran resten av skolen, forteller Ali Hassan fra Syria. Den dag i dag er han redd lærere, også de norske.
De kommer fra en totalt annerledes kultur enn den norske, blant annet når det gjelder barneoppdragelse. Sammen med rundt 70 innvandrere som har fått varig opphold i Norge, gjennomgår han et 50 timers kurs i lover, regler og normer det norske samfunnet er tuftet på.
Dette er et tvunget opplegg for å få norsk statsborgerskap. Det er ulike tema de forskjellige dagene.
– Vi snakker blant annet om det norske demokratiet, arbeidslivet, skolesystemet og om norsk historie, forteller ansvarlig for kurset Astri Madland i Lyngdal voksenopplæring som sammen med voksenopplæringen i Hægebostad, Kvinesdal og Farsund kjører kurset to ganger i året.
Utfordrende
Torsdagens tema for innvandrerne er det mest vanskelige å forholde seg til for mange, nemlig barneoppdragelse. I mange – kanskje de fleste – kulturer i verden, er det å bruke vold mot barn helt vanlig som en del av oppdragelsen. Barnevernskurator Elisabeth Jørgensen i Lister barnevern forteller at akkurat dette er den mest utfordrende delen av deres kontakt med innvandrere.– Vi blir spurt om ikke det er greit med et klaps av barnet. Men hva er et klaps? Så vi tenker at det er nulltoleranse. Vi skal ikke legge en hånd på våre barn for å straffe. Kort og greit, sier hun.
Oppdra uten vold
Hun og kollega Lill Reidun Grindland Larsen holdt foredrag for innvandrerne. Et av spørsmålene var: – Hvordan skal vi kunne oppdra våre barn uten vold?
Til det svarte barnevernskuratpr Jørgensen at vold ikke er noe alternativ. I Norge er det ikke bare moralsk galt, det er også direkte lovstridig å slå.
– Vi oppfordrer dere til å ta kontakt med barnevernet eller nettverket rundt dere for å få råd og hjelp til hvordan dere kan oppdra barna, sa hun.
Skepsis
Men barnevernet møtes med stor skepsis i denne gruppa, noe flere spørsmål fra salen tydet på. For eksempel fikk barnevernet spørsmål om innvandrere ville miste barna sine på grunn av vold, selv om foreldrene ikke er kjent med norsk lov. Og Larsen forklarte at det er en mulighet.– Vårt fokus er hva som er til det beste for barnet, sa hun.
De understreket imidlertid sterkt at historiene mange hører om barnevernet, først og fremst er negative.
– Vi er veldig til stede her for å hjelpe dere i oppdragelsen av barna, sa de.
– Normalt å slå
Brkhti Ghebretensae, Ali Hassan, Fathiya Osman og Asma Tullah kommer fra Eritrea, Syria, Etiopia og Afghanistan. – I våre land er det helt normalt å slå barna, selv om det er forbudt i disse landenes lover, sier Ali Hassan.
Han innrømmer at det er vanskelig å la være å slå, noe som var helt dagligdags da han vokste opp. Alle fire sier imidlertid at de ikke bruker vold på egne barn.
– Jeg har fire barn. Jeg forstår at det er skadelig å bruke vold, sier Ghebretensae.
Kan bli veldig sint
Fathiya Osman sier han kan bli veldig sint på sine barn, men at han avstår fra å slå.
– Jeg prøver heller å bruke tid på dem, få de til å skjønne hvordan de må oppføre seg, sier han.
De sier alle at de har hørt skremmende historier om det norske barnevernet og at de har både makt og vilje til å fjerne barna fra sine foreldre.
– Men barnevernet er her for barnas beste. I mitt land Syria er det absolutt ingen som snakker barnas sak, særlig ikke myndighetene, sier Hassan.
Kan ikke hjelpe
Noen på kurset ville vite om barnevernet kan hjelpe med å få foreldre som fortsatt bor utenlands, til Norge der barna deres bor.
– Det kan vi ikke hjelpe med, det er UDI som tar stilling til slikt, sa kuratorene til de fremmøtte kursdeltakerne.