STAVANGER: Den 55 år gamle skituristen fra Lippstadt i Tyskland, forteller gjerne fra sitt tre ukers ufrivillige og helt isolerte opphold på Statskogs hytte like ved Blåsjødammen i vestlige deler av Setesdalsheiene.
— Bortsett fra smertene etter beinbruddet, lite søvn og mye kulde, var det egentlig aldri noen fare, sier han med klart blikk, men med en liten tåre i øyekroken. Han har akkurat snakket med sin gamle mor og fortalt henne at alt er ok, skriver aftenbladet.no.
LES OGSÅ: Tysker hjelpeløs i tre uker i fjellheimen
Den 55-årige ingeniøren ønsker ikke å oppgi navnet sitt. Står han fram med fullt navn, ser han for seg en et ras av henvendelser fra kjente og ukjente på nettet.
Ski- og beinbrudd
Jeg startet turen 18. desember fra Valle. Tre dager senere brakk jeg skien rett bak støvelfestet. Dagen etterpå brakk jeg leggbeinet. Det var omtrent samme lyd som med skien, sier han avslappet og smilende fra sykehussengen på universitetssykehuset i Stavanger.
— Det var derfor jeg ikke ble etterlyst. Hjemme er de vant til at jeg er borte i 2-3 uker uten kontakt. Jeg er oftest i områder uten mobildekning. Men dersom jeg ikke hadde fått hjelp onsdag, ville det i hvert fall gått ut en etterlysning. Tysk politi var i gang med å spore meg, finne ut hvor jeg hadde planlagt å gå og så opprette kontakt med norske myndigheter, sier han ganske rolig.
Godt utstyrt
— Følte du at du noen gang han var i livsfare?
— De første timene før jeg brøt meg inn i hytta. Jeg tipper at jeg måtte krype og dra meg selv 700-800 meter før jeg fant hytta akkurat der GPS-en hadde peilt den inn. Jeg tror ikke jeg hadde greid noen hundre meter til. Det var egentlig ikke så mye smertene, men mer at tilstanden tappet meg helt for krefter. Jeg brukte også en god del tid på å finne en trygg rute fra skadestedet og fram til hytta. Jeg valgte først feil to ganger og gikk rett mot noen stup.
Sikker på redning
Da jeg hadde kommet meg inn og fant proviant, tenkte jeg at det sikkert kommer til å ta tid, men jeg var samtidig trygg på at jeg ville bli reddet.
Provianten var blitt stående igjen på statskoghytta etter en opplæringsjakt sist høst. Den besto for det mest av spagetti og litt honning. Vann måtte han smelte fra dag til dag. Det var ikke mye mat, men han rasjonerte det slik at han hadde til et brukbart måltid fram til det tidspunktet han uansett regnet med at redningen ville være der. 5-6 kilo lettere er han blitt, men det plager ham ikke.
— Jeg tenkte ikke så mye, faktisk mindre enn jeg hadde forestilt meg når jeg tidligere har sett meg selv i en slik situasjon. I og med at jeg var nokså sikker på at det ville ta tid før jeg ble funnet, begynte jeg fra dag én å legge inn faste rutiner. Morgentoalett, vask, tining av vann, oppvarming, vedhenting og rydding. Jeg brukte også mye krefter på å tette det knuste vinduet fra innbruddet, sier han til Stavanger Aftenblad.
Ferske spor
Onsdag formiddag oppdaget han ferske skispor like ved hytta rett etter morgentoalettet. Han kavet seg opp til inngangen av hytta og følte han hørte stemmer. Rop og hyl etter hjelp ble i hvert fall hørt av to av fjellheimens mest forundrete ansikter.
Redningskvinnene var de 24 år gamle Ann Kristin Kro fra Randaberg og Ida Karlstrøm fra Langfjordbotn. De to er i ferd med å krysse Norge på langs, og satt tilfeldigvis og spiste lunsj rett i nærheten av den avsidesliggende hytta.
— Selv om de selvfølgelig så at jeg var skadet, var det liksom aldri noe fuss. De hadde mobiler og fant etter hvert dekning. Kort tid etter var helikopteret her. Wunderschön!
Fredag formiddag reiser 55-åringen hjem til Tyskland. Han skal opereres i hjemlandet.