KRISTIANSAND: — Denne prisen er mer et historisk tilbakeblikk enn det er en pris for fredsbyggende arbeid som skjer i dag. Jeg tror det er ganske underlig å sitte i Hellas og se at Thorbjørn Jagland ikke engang nevner eurokrisen når fredsprisen blir tildelt, sier Dagrun Eriksen, nestleder i KrF.
Hun er enig i at EU har gjennomført viktige prosjekter for fred og stabilitet i Europa.
— Men Nobelprisen peker gjerne mot de siste årene, og de årene har blitt brukt av EU til å redde euroen. I dag er det store spenninger internt i EU, sier Dagrun Eriksen.
Bedre kandidater
Dagrun Eriksen tror fredsprisen vil bli godt mottatt internt i EU, bortsett fra i Sør-Europa.
— Men i dag er det mange andre konflikter som fremstår som større fredsbyggende prosjekter. Aktivister i Egypt, Cuba eller Hviterussland kunne ha fått en utrolig drahjelp hvis de hadde fått fredsprisen, sier Dagrun Eriksen.
Hun mener en fredspris til EU hadde vært mer riktig tidlig på 90-tallet, etter at Tyskland var gjenforent og unionen utvidet seg østover til tidligere kommunistiske diktaturer.
— I dag har EU derimot et uavklart forhold til Tyrkia. Det er en tydelig konflikt mellom øst og vest som de ikke klarer å løse.
Ingen medlemsdebatt
EU som fredsbyggende prosjekt har vært et viktig argument for å få Norge til å si ja til medlemskap. EU har blitt fremhevet som svært viktig for å få bort spenningene i Europa etter krigen, spesielt mellom Tyskland og Frankrike.
Ja-mannen Thorbjørn Jagland har også i den norske debatten fremhevet EU som fredsskapende.
— Jeg tror ikke dette er noe innlegg i norsk EU-debatt. Det norske neiet står støtt, sier Dagrun Eriksen.
Men legger samtidig til:
— Med hans store engasjement i EU, skjønner jeg at folk trekker motivene i tvil. Men at det skulle ha noe innvirkning på det norske folk, tror jeg ikke. I så fall har han bommet på målgruppen.