K likk deg frem i kartet over!

Ligningstallene for årene 2006-2011 viser at Grimstad har ligget som nummer en på formuetoppen hvert eneste år. I 2011 hadde hver enkelt skatteyter i Grimstad en snittformue på rundt 641.000 kroner. Nummer to på listen, Kristiansand, lå et godt stykke bak med et snitt på 523.000 kroner.

Grimstads ubestridte ledelse skyldes hovedsakelig én person, nemlig kraftmegler Einar Aas.

— Einar Aas hadde en formue på nokså nøyaktig en milliard i 2011. I 2006 vil jeg tippe han lå omtrent på null. Den utviklingen gir en økning på 50.000 kroner per innbygger. En stor økning hos én enkelt skatteyter slår dermed veldig ut på statistikken hos en forholdsvis liten kommune, sier professor Theis Theisen ved Institutt for økonomi på Universitetet i Agder.

Se også:

Flere rikfolk i Kristiansand

Tallene viser imidlertid at det bor langt flere rikfolk i fylkeshovedstaden Kristiansand enn i snittvinner Grimstad.

— Folk i Grimstad er altså ikke rikere enn de som bor i Kristiansand?

— Det er helt sikkert motsatt. I Grimstad er det noen få med virkelig store formuer. Det samme gjelder Kristiansand, men her er det mange som har en del millioner, sier Theisen.

I 2006 var snittformuen i Grimstad 371.000 kroner. I 2011 var den neste doblet, til 641.000 kroner. De andre kommunene i Agder kan også vise til en solid økning, men det betyr ikke nødvendigvis at sørlendingene har blitt veldig mye rikere, mener Theisen.

— Folk er sikkert blitt rikere, men økningen har også sammenheng med nye boligtakseringer. En stor del av formuen er knyttet til eiendom og en omtaksering innebærer en stor økning i papirformuen, sier Theisen.

Inntekt viktigst for kommunen

Store formuer blant innbyggerne har imidlertid liten betydning for kommuneøkonomien.

— Formueskatten står bare for rundt 10 prosent av skatteinntektene. Inntektsskatten er mye, mye viktigere for kommunene, sier Theisen.

Han er ikke overrasket over at kystbyene jevnlig ligger øverst når det gjelder snittinntekt.

— Det er flere som har høyere betalte jobber i byene. Forskjeller i boligprisene har for eksempel betydning for inntektene. En rørlegger i Kristiansand tjener mer enn en rørlegger i Grimstad, så forskjellene mellom kommunene er nokså stabil over tid, sier Theisen.

Mangler kraftinntekter

Økonomiprofessoren er imidlertid overrasket over at kraftkommunen Bykle ikke er høyere på listen.

— Når jeg sammenligner Vegårshei og Bykle er forskjellen altfor liten til å kunne inkludere kraftinntektene. Dette er nok ikke regnet med, sier Theisen.

- Er det kommunene med høy snittinntekt som har de høyeste skatteinntektene?

— Ikke nødvendigvis. Kommuner med høye inntekter er rikere enn kommuner med lave inntekter, men inntektsutjevningssystemet som staten praktiserer justerer forskjellene en del. Staten tar inntekter fra kommuner med store inntekter og gir til kommuner som har lave inntekter, men forskjellene blir ikke fullstendig utjevnet, sier Theisen.