AGDER: — Vinteren har så langt vært preget av kulde. Dermed har det dannet seg et løst snølag langs bakken. Stigende temperaturer skaper flere snølag og bindingen i snøen blir dårligere. Dermed utløses snøskred lettere, sier skredekspert Rolf Bergstrøm til Fædrelandsvennen.

Fra 27. desember er Røde Kors hytte på Hovden operativ. Da skal hjelpekorpset ut i terrenget å ta snøprøver.

— Vi vil gjøre utgravninger i fjellsida for å sjekke hvor stor skredfare det er i området. I tillegg har vi fast prosedyre på å gå gjennom alt utstyret slik at vi er klare dersom det skulle gå et skred i området, sier operativleder Dag Anders Benestad, operativ leder i Røde Kors hjelpekorps Kristiansand.

Omkom i skred

Julaften omkom en mann i 40-årene etter å ha blitt tatt av et snøras i Hemsedal i Buskerud. Mannen ble funnet etter å ha ligget to timer i snøen. Han ble erklært død på stedet, opplyser Nordre Buskerud politidistrikt.

NRK melder 1. juledag at snøskredfaren er størst i Hemsedal og Langfjella som omfatter fjellområdene fra Setesdalsheiene i sør til Dovrefjell i nord.

— Et typisk faresignal er at snøen gir fra seg en "wom-lyd" når man går på ski. Det betyr at det er lagdeling i snøen og at ulike snølag kan gli i forhold til hverandre. Begynner snøen først å slå sprekker og fjellsiden er bratt nok, så oppstår det snøskred, sier Bergstrøm.

Ifølge skredeksperten bør skifolket følge den såkalte "norske metoden"

— Den innebærer at man ikke må ferdes på ski i le-sider hvor fjellsiden er brattere enn 30 grader, sier Bergstrøm.

Lo og le

Le-siden er den siden av fjellet hvor man har fått en oppsamling av snø som følge av sterk vind. På lo-siden er gjerne snøen blåst bort og man kan se stubber og fjell stikke opp. På lo-siden er det ingen skredfare.

— Utfordringen er at mange ikke vet forskjellen på lo og le-side. En annen utfordring er dem som kjører i bratte terreng på ski gjennom hele sesongen uten å ta hensyn til værsituasjonen, sier Bergstrøm.

— Hvor er det man må være ekstra forsiktig akkurat nå?

— Skal man tolke værvarslene fra den siste tiden, så har vinden blåst i fra øst. Det innebærer at snøen først og fremst har flyttet seg til vestvendte heng, sier Bergstrøm.

Ifølge Berstrøm er det i første rekke i overgangen mellom en kuldeperiode og en mildværsperiode at snøskredfaren er størst.

— Når været slår om, så får man økende skredfare en viss tid. Men dersom mildværet fortsetter, så får man motsatt effekt. Da fjernes lagdelingen, underlaget fester seg og man får langt mindre skredfare. I fjor opplevde man væromslag med mye regn i slutten av februar. Dermed var det omtrent ikke skredfare resten av vinteren, sier Bergstøl.

Dårlige odds

Bergstøl, som bor i Vigmostad i Lindesnes, holder flere skredkurs i løpet av sesongen. Han mener det viktigste er å dele kunnskap om skredfare. Har ulykken først skjedd, så er sjansen for å overleve svært liten.

— Havner man først under snøen, så er sjansen for å overleve 50 prosent. De fleste dør allerede innen 15 minutter. Skal man overleve, er man avhengig av at det finnes en luftlomme rundt ansiktet og at trykket mot brystet ikke er større enn at man klarer å puste, sier Bergstrøm.

Ingen lavinehunder i Agder

Han forteller at det for tiden ikke er noen sertifiserte lavinehunder på Sørlandet. De nærmeste redningshundene finner man i Rjukan eller Odda.

— Men selv om man får en redningshund til stedet i løpet av kort tid, så er det ingen garanti for å overleve. Motivasjonen for at man likevel har organiserte fjellredningshunder, er at man fra tid til annen ser at noen har flaks og klarer å overleve under snøen i timesvis, sier Bergstøl.

De senere årene har markedet for såkalte skredsøkere vært økende. Bergstøl mener apparatene kan ha noe for seg, men sier de har gjort lite for å bedre statistikken.

— Det eneste skredsøkere har lært oss, er at folk dør mye tidligere enn man først trodde. Det viktigste er at folk tar sine forholdsregler når de går på ski i fjellet og at de lærer seg faresignalene, sier Bergstøl.