KRISTIANSAND: — 12, 9 prosent av skolene i Vest-Agder som har svart sier at de har opplevd at skolen har blitt påtent eller forsøkt påtent én gang i løpet av de siste tre årene, mens syv prosent sier de har opplevd det flere ganger, sier Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk brannvernforening, som står bak undersøkelsen.

70 av skolene i Vest-Agder har svart anonymt på undersøkelsen. Alle typer branner er tatt med i undersøkelsen, også dem hvor skolen ikke har trengt å ringe brannvesenet.

— Undersøkelsen viser at det er mange branntilløp som den offentlige statistikken ikke fanger opp. Mange av disse brannene ender ikke med bygningsbrann, men kanskje med at en lærer kommer inn på skolen mandag morgen og ser at søppelkassen er smeltet litt, sier Kalheim.

Selv om de fleste av brannene er små, bekymrer tallene ham.

— Avstanden er så liten, fra det som blir en stor brann til den som bare ødelegger søppelkassen litt. Selv ikke vi som jobber med dette kan si om en brann i en søppelkasse kommer til å bli stor eller om den kommer til å dø ut. Det skal så lite til, sier han.

- Guttestreker

Han mener de påsatte brannene som oftest er uhell.

— Det er ingen som ønsker å ramme skolen, men rett og slett guttestreker som går litt lengre enn det som var planen. Skolegården blir ofte et samlingssted for ungdom på kveldstid, i helger og i slutten av ferier. Da starter det gjerne med tagging, knuste flasker og kanskje knuste vinduer, og slutter med en påsatt brann. De er ofte ikke i stand til å se konsekvensene av at de leker seg med fyrstikker, sier han.

Derfor mener han det er enkle ting skolene, lærerne og kommunene kan gjøre for å unngå brannene.

— Det er viktig at containere og søppelbøtter ikke er i nærheten av bygninger som kan bli påtent. Plasser dem langt unna og la dem være avlåst eller innelåst. Selv små søppelbøtter gir mer enn nok energi til å starte en stor brann, sier han.

Kalheim mener også det er viktig at brannsikkerhet blir et tema på skolene i større grad enn det er i dag.

Verre i Oslo

I både Oslo og Akershus er imidlertid tallene mye mer dramatiske enn i sør. Der har hver tredje skole opplevd at noen har tent på skolen eller forsøkt å tenne på den. Også i Aust-Agder er tallene høyere enn i Vest-Agder. Der har hver fjerde skole opplevd enten at noen har tent på skolen én eller flere ganger.

Over 70 prosent av skolene som ble spurt i undersøkelsen sier at det er elever eller tidligere elever som har stått bak brannene.

Undersøkelsen er gjort av Norsk brannvernforening, og 1845 av landets 3347 skoler har deltatt i undersøkelsen. På landsbasis har det vært minst 959 påsatte skolebranner de siste årene, altså minst 320 tilfeller hvert år.