KRISTIANSAND: En ny undersøkelse viser at det bare er to prosent igjen med heltidshusmødre i Norge nå. På Sørlandet er det tre prosent. Vi dro til Flekkerøya fordi vi har en følelse at der kan være enda et par prosent flere.
I syforeningen oppe på garasjeloftet til Marna Pettersen i Alsviga tror damene det samme, men de synes tallene er litt triste. De skulle ønske flere valgte som dem.
Damene har alle sammen vært hjemme med barna i mange år. Noen begynte å jobbe litt da de ble store, noen fullt. Noen har ikke jobbet i det hele tatt.
— Jeg tjente mine første penger da minstepensjonen kom. Samfunnet er blitt så urolig og travelt. Jeg har aldri angret en dag på at jeg prioriterte de nære ting, sier Wenche Ovesen, som er enke.
— Men som enke fikk du oppleve den økonomiske baksiden av medaljen. Var ikke det tøft?
— Jeg har da så jeg klarer meg. Jeg er kjempefornøyd med å være hjemme – dessuten har jeg barnebarn og barn som trenger meg, sier hun.
Fornøyde med livet
Forskningen viser at husmødre-familiene tjener mindre enn andre, men samtidig er husmødre fornøyde med livet – både økonomisk og i forhold til arbeidsfordeling.
Rundt kaffebordet er de helt enige i det.
— Hver lørdag koker jeg ei stor grøtgryte. Mellom 15 og 20 barn og barnebarn og oldebarn kommer innom i løpet av dagen. Sånn er det å være husmor – man blir et samlingspunkt for hele familien. Hva kan være større enn det, sier Marna Pettersen.
Damene snakker om frie valg. Da de var unge var barnehageplassene få. Hadde de vært mange, kan det tenke seg at noen av dem hadde jobbet mer.
— Vi hadde det slapt, egentlig, alltid god tid. Nå har de unge det så travelt med alle krav om hus og bil og utdannelse. Begge må jobbe. Men sannheten er vel at det handler om prioritering. Alt er ikke penger. Og heldigvis virker det som en del på Sørlandet ennå velger tid, jeg håper det, sier Gerda Pedersen.
Lei forskerne
De er stolte av sine valg, men føler seg samtidig litt uglesett. – Vi er ”Bare husmødre”, liksom. Valgfrihet må være poenget. Folk må velge selv – uten å bli stemplet, sier Liv Reinhartsen, og hever stemmen.
— Det må bli slutt på forskere som snakker om dårlige levekår fordi noen kvinner på Sørlandet har valgt å være hjemme. Husmødre er da ikke et problem, vi er en ressurs – og tenk hva vi har spart samfunnet for av utgifter. Det må aldri bli et problem at en mor prioriterer sine barn, fortsetter hun.
— Det har irritert meg. Utearbeidene får tusenvis i støtte til barnepass, mens vi som ordner opp selv, ikke får noe. Du snakker om ville ha alle inn i samme form. Det der er så urettferdig, sier Rigmor Kristiansen.
— Men kan ikke far være hjemme?
Syforeningen deler seg: Jo visst, sier noen, mens de andre lurer på hvordan det i all verden da skulle gått med heimen.
I kvinneforeningen, som ble startet av formødrene i 1932, samles damene hver 14. dag. De hekler til julemessa i bedehuset og baker over 70 kransekaker.
— Sånt har vi hatt tid til, sier den erfarne forsamlingen, som ber ungdom prioritere hjemmetid høyere. – Husk at småbarnsårene går fryktelig fort, sier de.