En ny sjanse

Stavanger— Jeg savnet å jobbe og gjøre noe fornuftig når jeg satt på lukket avdeling, sier Erlend Hansen (25). God Helg treffer ham på byggeplassen for et nytt leilighetskompleks like ved Auklend overgangsbolig i Stavanger. Her har han arbeidet som rørlegger siden han ble overført fra et ordninært fengsel til overgangsboligen i november i fjor. Å jobbe mellom klokken sju og tre, ofte lenger, har vært en befrielse.- Dette er den eneste rehabiliteringsmetoden som fungerer. Jeg stortrives så lenge jeg får jobbe, sier Erlend.Stor skepsis. For ti dager siden vedtok formannskapet i Kristiansand at det skal etableres overgangsbolig i byen. Når og hvor den kommer er ennå uvisst. Veien til beslutningen har vært lang og skepsisen stor. Folk er redde for å få kriminelle i nærmiljøet. God Helg har besøkt to overgangsboliger, Sandaker i Oslo og Auklend i Stavanger. Vi har snakket med innsatte, ansatte og naboer for å finne ut hva en overgangsbolig innebærer. Frykter naboene de kriminelle? Og hva betyr det for de innsatte å sone siste del av straffen i en slik bolig? Starter på nytt. Tirsdag 2. oktober er Erlend Hansen en fri mann etter å ha sonet en dom på to år for grov legemsbeskadigelse. Fremtiden ser lys ut. Takket være jobben som rørlegger har han fått lagt opp nok egenkapital til å kjøpe egen leilighet i Sandnes. Han satser på å flytte rett inn i den når soningen er unnagjort. Og han skal fortsette å jobbe som rørlegger i samme firma. Ettersom han har jobbet de ni siste månedene av soningen, blir det lettere å tilpasse seg et normalt liv igjen.- Å komme rett fra lukket og tilbake til samfunnet kan være skremmende. Man blir nesten litt menneskesky, sier Erlend.25-åringen sier han har jobbet hardt for å få lov til å sone i overgangsbolig. I fengselet er det lett å havne i en slåsskamp eller ruse seg. For å få innvilget søknaden om overgangsbolig må fangen ha vist plettfri oppførsel gjennom hele soningen. Erlend sier det er mer frihet på Auklend, men at det samtidig er strengere der.- De er strengere på besøk, og de tar urinprøver av deg. Hvis du får en dårlig urinprøve, er det rett tilbake på lukket. Han roser miljøet i overgangsboligen. - I fengsel prøver alle å være hardere enn de er. De skryter av hva de har gjort og hva de skal gjøre. I overgangsboligen snakker vi om jobb og fremtidsplaner. Her er ikke folk opptatt av rusmidler, men av fremtiden. Når han kommer hjem til overgangsboligen, lager han middag, trener, ser film med de andre innsatte, slapper av på rommet eller gjør huslige plikter. Annenhver helg har han permisjon og får mulighet til å treffe dama. - Dagene går kjempefort her. Det er deilig å gjøre noe fornuftig, sier Erlend. Overvåkes. Emma Gjerde Brekklund er fengselsleder på Auklend overgangsbolig. Fra utsiden ser den hvite, lave bygningen ut som en litt stor privatbolig. Men løfter man blikket, ser man alle overvåkningskameraene som henger på utsiden av bygget. Overgangsboligen har eksistert siden 1976 og har plass til 13 innsatte. For tiden er ingen av disse fra Agder. Men sørlendinger fra Arendal i øst til Flekkefjord i vest har sonet her. De har da valgt å starte på nytt i Stavanger, eller de har jobbet i bedrifter som har avdelinger i Kristiansand. Fram til 2001 var Auklend hybelhus for fanger som ikke hadde noe sted å bo etter soning. Boligen like ved E39 noen kilometer sør for Stavanger sentrum, ligger midt i et etablert boområde med barnehage, bolig for vanskeligstilte og psykisk utviklingshemmede i nærheten. Gjerde Brekklund har jobbet på Auklend i ni år. I løpet av disse årene har det ikke vært noen problemer i forhold til naboene. - Det eneste naboene har vært redde for er støy i forbindelse med en utbygging for noen år siden. Det verste innsatte har gjort, er å ruse seg, hvorpå de blir sendt rett tilbake på lukket avdeling. Hittil i år har 30 innsatte sonet her. Kun én har blitt sendt tilbake til ordinær soning på grunn av rus. Fornøyde naboer. Den nærmeste privatboligen ligger bare ti meter fra husveggen til Auklend overgangsbolig. Hundre meter bortenfor ligger en barnehage. I et av nabohusene bor Arild Stene med kone og en datter på 14 år. Der har de bodd i ti år, og har aldri blitt plaget av de innsatte i overgangsboligen like ved. Men Stene var skeptisk da de flyttet inn.- Jeg var redd for datteren min når hun kom fra skolen, og ba henne om alltid å låse døren. Det jeg tenkte på var risikoen for pedofile fanger, forklarer han.Han kjenner ikke til noen naboer i området som frykter de innsatte. Etter ti år i nærområdet tenker han sjelden på sine kriminelle naboer.- Vår eneste usikkerhet er at vi ikke vet hvem som sitter der, og hva de soner for, sier Arild Stene, som opprinnelig kommer fra Flekkefjord. I utgangspunktet kan både drapsdømte, pedofile og voldtektsmenn sone på Auklend. Overgangsboligen har ingen restriksjoner i forhold til dommer. Men alle som får sone i overgangsbolig er grundig sikkerhetsklarert på forhånd. Forsker Ragnar Kristoffersen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) sjekket i 2005 117 løslatte fra overgangsboliger. De hadde en gjennomsnittlig soningstid på litt over et år. Dette tyder på at det ikke er spesielt grov kriminalitet blant dem som får lov til å sone i overgangsbolig. To tredjedeler av fangene var førstegangsdømte. En tredjedel var dømt for narkotika og en fjerdedel for vold. Resten var dømt for tyveri, økonomisk kriminalitet og trafikklovbrudd. OsloEt sunt miljø. På Sandaker overgangsbolig på Torshov i Oslo sitter «Torbjørn» (32) i skinnsofaen i fellesstuen og tenker. Lørdag 1. desember er han en fri mann etter å ha sonet en dom på to år og tre måneder for narkotikalovbrudd. - Overgangsbolig er en fantastisk mulighet for oss som har tråkket feil, sier han ettertenksomt. Motivasjonen for å vende tilbake til et normalt liv er stor. - Jeg skulle ha greid å komme tilbake til et vanlig liv uansett, men det å sone siste delen av straffen her gjør det lettere å ikke begå feilgrep igjen, sier han. - Hvorfor?- Å gå rett ut fra fengselet til samfunnet igjen med to plastposer i hånda, er ikke lett. Og så gjør det noe med deg å være i et sunt miljø. På en lukket avdeling er miljøet negativt. I overgangsboligen på Sandaker soner han siste del av straffen sammen med 15 andre, én kvinne og resten menn. En av mennene er «Timo» (26). Han sitter ved siden av «Torbjørn» og spiser lasagne kjøpt på nærbutikken. De to har nettopp kommet hjem fra dagens arbeid. «Timo» jobber på et lager og «Torbjørn» utdanner seg til rørlegger. På felleskjøkkenet er fire andre beboere i full gang med å lage middag. «Timo» spiser lasagne rett fra plastboksen mens han snakker om fremtiden. Han soner fire år for ran, men er klar for et nytt liv. I februar starter det. Motivasjonen for å lykkes er de to barna på tre og fem år. Hjelpen er overgangsboligen.- Nøkkelen for å komme seg bort fra kriminalitet er utdanning og jobb. Å sone i en slik bolig hjelper en til å få det til. Her kan man skaffe seg et verdig liv, sier «Timo». Å jobbe på et lager er ikke drømmejobben, men et viktig steg på veien videre. Ti timer i uka har han mulighet til å treffe barna, såkalt korttidsperm. I tillegg kan beboerne ta ut mellom 2,5 og 4 døgn overnattingsperm i måneden. - Dette er det beste stedet man kan sone, men det er fortsatt et fengsel, fastslår «Timo». - Ja, vi får en forsmak på friheten. Jeg synes det er helt perfekt at vi får en sjanse til å prøve oss i samfunnet igjen, sier «Torbjørn» før han legger til:- Men vi må vise at vi er verdig plassen! Det innebærer blant annet å komme hjem i rett tid, holde seg rusfri og ikke begå ny kriminalitet. I Kristiansand er mange kritiske til å få kriminelle i nabolaget. «Timo» og «Torbjørn» forstår folks frykt, men tror den skyldes uvitenhet. - Det er naturlig at de tenker sånn. De vil bare beskytte sine nærmeste. Vi er tross alt kriminelle, sier «Timo». - Har naboene noe å frykte?- Nei, absolutt ikke. De har ingenting å frykte fra noen av dem som sitter her. Meg burde de elske, sier 26-åringen spøkefullt. Verken han eller «Torbjørn» har hatt kontakt med naboene på Sandaker. Overgangsboligene ligger i underetasjen i en blokk, midt i Sandaker Borettslag. 354 leiligheter omkranser overgangsboligen som har vært alternativt fengsel siden 1977. I nærheten er det både barnehage, eldrebolig, kjøpesenter og videregående skole. - Jeg tror de færreste av naboene vet at vi er her, sier de to innsatte. - Har dere snakket med dem?- Jeg pratet med noen på plenen en gang. Det var en narkoman som plaget dem. Jeg gikk bort og sa at han kunne gå, svarer «Timo». Har aldri jobbet. «Per» (45) har vært på Sandaker en måned. Han har vært narkoman i 30 år, nykter de to siste, og soner en dom på fire år for vinningskriminalitet. «Per» havnet i fengsel første gang som 14-åring, før den kriminelle lavalderen ble innført. Siden den gang har han sonet 12-13 dommer. Hittil i livet har han aldri jobbet. Om fire dager får han sin første lønning etter å ha jobbet på et mekanisk verksted i en måned. - Her står jeg opp med glede. Det gjorde jeg ikke i fengselet. Her får du en reell sjanse og god botrening. For en som har bodd i fengsel er det ikke noe som er viktigere enn rehabilitering, sier «Per». Han skal bo på Sandaker i ett år. Da er dommen ferdig sonet. «Gina» (25) er eneste kvinne på Sandaker. Hun har bodd der siden 10. august og stortrives. 25-åringen soner sin andre dom, og har ett år igjen av dommen på fire år og åtte måneder. Hva hun soner for, ønsker hun ikke å si. Første gang «Gina» satt i fengsel taklet hun ikke overgangen til et vanlig liv.- Jeg ble overveldet over å komme ut. Det ble for mye på én gang. - Hva skjedde?- Jeg var ikke forberedt. Hadde verken jobb eller leilighet, og det var masse som måtte ordnes. Jeg falt for muligheten til å tjene raske penger fire måneder etter at jeg slapp ut. Denne gangen skal «Gina» takle friheten. Hun tar generell studiekompetanse og trener basket. Drømmen er å utdanne seg til steinfagarbeider. - Jeg ser annerledes på tingene nå. Jeg er motivert for skolegang, og skal prøve å komme meg inn på byggfag. Samtidig kikker jeg etter et sted å bo, sier hun. «Gina» tenker ikke over naboene på Sandaker, men mener de ikke har noe å frykte fra de innsatte.- Alle er ansvarsbevisste og snille mennesker selv om de har gjort noe galt.- Snakker du med naboene?- Nei, men av og til kommer det små barn bort og spør «Er dere slemme mennesker?» og så ler de. Det er bare moro. Innsatte ble beskutt. Lars Oluf Øster er fengselsleder ved Sandaker overgangsbolig. Hittil i år har 41 innsatte sonet siste del av straffen her. De bor på stedet i mellom tre og tolv måneder. I det siste har flere bodd der i over ett år. Av de 41 innsatte har kun to blitt sendt tilbake til ordinær soning fordi de ikke har greid å følge reglementet. - De vet at konsekvensene av å gjøre noe ulovlig er dramatiske. De mister skole- eller arbeidsplass og blir sendt rett tilbake på lukket avdeling, sier Øster. Han har jobbet ved overgangsboligen de siste 11 årene. Ikke én eneste gang i løpet av disse årene har de innsatte gjort noen utenfor noe vondt, sier fengselslederen. Men i februar 2004 ble Sandaker overgangsbolig likevel gjenstand for store avisoverskrifter. En tidlig morgen på vei til jobb ble to innsatte beskutt av maskerte gjerningsmenn. Den ene døde, den andre, et sentralt medlem i a-gjengen og det egentlige målet, ble hardt skadet. De to gjerningsmennene var ute etter hevn. Ifølge Øster brukes dette drapet ofte som skrekkeksempel blant dem som er motstander av overgangsboliger. Et resultat av det interne gjengoppgjøret er at kriminelle som soner dommer for organisert kriminalitet ikke får sone i Sandaker overgangsbolig. Dette har heller ikke sedelighetsdømte mulighet til. Stille og rolig. Else Larsen (78) flyttet inn i naboblokken til overgangsboligen samme år som den kom, i 1977. Hun har aldri fryktet de innsatte eller merket noe til dem.- Det har aldri vært noe bråk her. Jeg ser dem bare når de går ut og inn, og det går stille og rolig for seg, sier den eldre kvinnen. Hun synes ikke de innsatte skiller seg ut fra de øvrige naboene.- Jeg er mer redd for de narkomane som bor i de kommunale boligene der borte. De er skumle, sier Else Larsen og peker oppover gaten. I samme borettslag bor Annika Nyberg med barna Isabell (8) og Leo (5). De har bodd i blokken tvers over overgangsboligen siden 2000. På plenen foran boligen leker det alltid masse barn, også Isabell og Leo. Moren frykter ingenting.- Så lenge man tenker på hvem man plasserer i en slik overgangsbolig, er det greit. Et sted må fangene bo, og de skal ut i samfunnet igjen, sier tobarnsmoren.Hun mener ingen av foreldrene i borettslaget er redde for å la barna leke i parken. - De innsatte har aldri plaget oss, men jeg husker skyteepisoden for noen år siden hvor en innsatt ble drept. - Skremte den deg?- Nei, den hendelsen kunne ha skjedd hvor som helst, sier Annika Nyberg. Tekst: Heidi Ditlefsenheidi.ditlefsen@fvn.no - 38 11 36 57