— Dette har et visst komisk skjær, sier språkprofessor Finn-Erik Vinje, som sammen med professor Aanund Hylland har utformet forslagene om rettelser. Vinje forsøker etter beste evne å hjelpe stortingsrepresentantene med å følge språknormen fra 1903. Språket i grunnloven er nemlig ikke fra 1814, men fra en språklig modernisering i 1903 hvor skrivemåten av mange ord ble endret, men ikke ordvalg og grammatikk.

Grunnlovsendringer som omhandler moderne fenomener skal være i samme gammelmodige språkdrakt, og det gir grobunn for mange merkverdigheter.

For gammeldags

– Noen konstruerer et språk som lyder gammeldags og flott og fint, men som er feil. Andre blander inn moderne rettskrivning, sier Vinje.

De vanligste språkfeilene er å glemme å skrive substantiv med stor forbokstav og glemme å flertallsbøye verb hvis subjektet er i flertall.

Det heter for eksempel «den til Tronen nærmest Arveberettigede» og ikke «arveberettigede». Det heter «For dem som ere fødte» og ikke «født».

En annen vanlig feil er å glemme at språket i grunnloven følger den danske regelen som ikke gjør forskjell på «sin» og «deres». Derfor heter det «Hvorvidt og under hvilke Former de Stemmeberettigede kunne afgive deres Stemmesedler» og ikke «sine Stemmesedler».

Torsdag vedtok Stortinget ved høytidelig navneopprop å rette opp 16 språkfeil i grunnloven, men det forhindret ikke en ny feil å slippe gjennom i neste sak. Det heter nemlig ikke «Grændser» men «Grænser», ifølge de språklærde.

Blir stående

Gjort er gjort, og språkfeilen blir stående til et nytt storting er valgt og grunnlovsendring kan foretas. Et grunnlovsforslag må fremmes i ett storting og vedtas i det neste, med et valg imellom, slik at velgerne kan uttrykke sin mening om forslaget.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber imidlertid Stortingets presidentskap finne fram til en ordning med obligatorisk korrekturlesning og språklig veiledning før grunnlovsforslag fremmes i Stortinget.

– Godt forslag, sier Finn-Erik Vinje, som selv ofte har vært rådgiver for stortingsrepresentanter uten at det har vært noen systematikk i det.

Ikke plenum

Språkfeil i grunnloven er tidligere blitt rettet uten å gå veien om plenumsbehandling i Stortinget. Både i 1903, 1914 og 1921 utga Stortinget reviderte lovtekster. Men nå har Stortinget kommet til at grunnloven ikke bør tukles med på den måten.

Språket i grunnloven er dansk, og Finn-Erik Vinje mener det er litt av et paradoks:

Grunnloven er et symbol på Norges frihet og selvstendighet, men språket er dansk. Jeg mener det er en god idé å fornye språket i grunnloven, men har ikke fått gehør for det i Stortinget. Ingen andre land har et system hvor grunnlovsendringer holdes i gammel språkdrakt, sier han.