FARSUND: — Har vi noen bud på denne globusen? Den har ikke lys, men har hele verden, roper auksjonarius Tore H. Larsen ut i det fullsatte auksjonslokalet.

På utsiden satt det flere folk som ikke hadde fått plass i lokalet, og diskuterer om 50 kroner for et kaffeservise til 12 personer var et røverkjøp eller ikke.

Trenger penger.

— Jeg har ikke funnet noe jeg vil kjøpe, men jeg har levert fra meg mange ting. Håper det kan være med på å hjelpe til at de får inn nok penger til å oppfylle drømmen deres om en kystsamling her, sier Ingvar Seppola.

Flere hundre tok turen til Stiftelsen Listerskøyta» sitt 25-års jubileum på lørdag. De arbeider for å bevare historien til båtene, som ble bygget og utviklet på lista for 200 år siden. Lista Kystkultursenter på Borhaug var fullstappet med lopper, auksjonsgjenstander og flere hundre kystinteresserte innimellom alle museumsgjenstandene.

Nå vil stiftelsen satse videre og fornye seg. Juni neste år håper stiftelsen å ha en helt ny utstilling klar, med båtsimulator, filmer og vrakrester fra forlis.

— Det nytter ikke lenger å presentere noe som ser ut som et gutterom fullt av gamle ting. Vi må ha noe som fenger, sier leder for stiftelsen, Stein Nordhaug.

Kostnadene er beregnet til 350.000 kroner. Stiftelsen har allerede et lån på en halv million kroner, som de også trenger penger til for å betjene.

— Alt dette klarer vi ikke å dekke med loppemarked og auksjon, men det hjelper på, sier Nordhaug, og forteller at de fikk inn 50.000 kroner under lørdagens arrangement.

— Men det mangler fortsatt noen hundre tusen kroner. Alt skulle egentlig vært klart i sommer, men det ble ikke noe av på grunn av pengemangel, sier han.

FRIVILLIG ARBEID.

For 25 år siden ble listerskøyta «Linda» kjøpt, og stiftelsen opprettet. Mye er skjedd siden den gang, og i dag huser lokalet på Vatne et mekanisk verksted, båtbyggeri, en rekke utstillinger og selvsagt båten «Linda». Museet drives på frivillig basis av en kjernegruppe på rundt 20 personer.

— Se på den store motoren der. Den hadde 20 hestekrefter. Gamle hestekrefter, sier Ingvar Seppola, og peker på en gammel båtmotor på størrelse med en bil.

Men det var ikke bare metall, tauverk, lopper og skrog som var attraksjoner i går. I kafeen ble det solgt tradisjonsrik mat.

— Enten liker man sild og «jorple», eller så liker man det ikke, sier Albertha Meberg.

Hun hadde forsynt seg med spekesild, poteter og kålrotstappe.

— Det serveres tre typer sild, men jeg tar ikke sjansen på noe annet enn spekesild. Den vet jeg at jeg liker, sier hun.