Rekordpåske ble etterfulgt av en god vår og tidenes juni for Dyreparken. Blir det ny årsrekord?
Det så veldig bra ut fram til starten av juli. De siste ukene har vi hatt noen dager med kraftig nedbør og andre med over 30 grader. Det er ikke medisin for oss, og ga dårlig besøk. Realistisk sett blir det vanskelig å slå 2012-rekorden på 975.000 besøkende. Vi hadde mål om å passere millionen i år, men det går nok ikke. De andre toppårene våre har vi hatt høye besøkstall gjennom hele juli. Så hvis vi i tillegg skal ta igjen noe, så blir det vanskelig. Men vi ligger ikke langt bak.
Dere er Norges dyreste fornøyelsespark, men de tilreisende kundene sier det er verdt pengene og at de heller vil spare på ferien et annet år. Hvordan har dere oppnådd denne posisjonen blant det norske folk?
Det er et resultat av langsiktig jobbing. Vi har utviklet et vell av attraksjoner gjennom mange år. Samtidig har vi vært tro mot konseptet vårt, og det har vist seg slitesterkt. Vi fyller et behov, spesielt for barnefamilier. Og vi har det desidert største tilbudet i landet.
Med tre ord; hva mener du er parkens suksessformel?
1. Langsiktighet. Vi har vært kulturbærer for norsk barneunderholdning gjennom veldig mange år.
2. Nyskapende. Vi utvikler nye konsepter, og evner stadig å fornye oss.
3. Dyr. Dette er den viktigste grunnen. I en undersøkelse vi har utført trekker besøkende fram dyrene som den viktigste årsaken til at de besøker oss. En opplevelse med dyr er aldri lik fra gang til gang. Det er noe med ektheten, å få komme så tett på dyrene.
Du nevner dyrene, men de må vel også dele litt av æren med Kaptein Sabeltann og Kardemomme By?
Helt klart. I den nevnte undersøkelsen er de to konseptene nummer to og tre på listen. Dyreparkens verdi ligger i en sterk merkevare som har fått bygge seg opp over lang tid, godt hjulpet av slitesterke konsepter. Nå kan badelandet føyes til på den listen.
For 30 år siden var parken nærmest synonymt med Julius. Nå er det ingen som snakker om ham lenger, hva tenker du om det?
I dag er Julius mer en historisk figur enn en aktuell figur. Min generasjon synes det er gøy å vise barna våre hvem han er, men de små har ikke noe forhold til ham. Han er bare en sjimpanse.
Men Julius har vært monumental for parkens utvikling, og var vår første tv-suksess. Vi selger fortsatt mange Julius-bamser, men det spørs vel om det er noe mer enn en bamse for barna som får dem.
I 2004 fullførte Per G. Braathen og Braganza oppkjøpet av parken. Han tok dere av børs og tar nesten aldri utbytte, men spytter inn det meste av overskuddet i driften. Hva har han som eier betydd for parkens utvikling?
Det har betydd alt. Det gir oss mulighet til stadig å fornye oss og stadig investere i konsepter. Han er en veldig aktiv eier som er levende interessert i parken, og kjenner produktet vårt veldig godt.
Hvor mye kan parken utvides før den risikerer å bli for stor?
Det spørsmålet diskuteres internt hele tiden. I fysisk størrelse er vi mer enn stor nok. Vi har bra tilgang på arealer som kan utnyttes, men det går en grense for hvor mye besøkende rekker over i løpet av en dag eller to. Derfor ønsker vi heller å bytte ut en del av innholdet, slik det ble gjort da vi lagde gepardområdet. Det området var parkens eldste, og hadde behov for fornyelse. Slik slo vi to fluer i en smekk.
Dere brukte ti millioner kroner på gepardene. Hvordan har de blitt mottatt av gjestene?
De har vært en suksess. Det var en sjanse, og vi var spente på om vi klarte å få til aktiviseringen av dyrene. Vi har presentasjon av gepardene daglig, og må hver gang presisere at vi ikke vet om dyrene vil ut og løpe. Men de har gjort det hver eneste gang. Og det er alltid stappfullt med tilskuere.
Neste år kommer Hakkebakkeskogen. Hva blir neste steg etter det?
Vi har skuffen full av ideer, men ingenting er avklart. Vi ønsker oss en ny, stor dyreattraksjon. Vi har snakket om å få på plass et internasjonalt bevaringsprogram for gorillaer. Det står høyt på ønskelisten. Men alt er et spørsmål om økonomi og langsiktig planlegging. Vi skal fortsette å utvikle oss.
Hvem står bak ideene til nyvinninger i parken?
Det er ledergruppen, sammen med konsernsjef Reidar Fuglestad. Vi oppfordrer til at ideskapningen skal komme innenfra, og det er veldig mye de samme folkene som utvikler ideer og setter sitt preg på parken. Vi ønsker ikke å kjøpe den nyeste berg— og dalbanen som bare er heftig i en sesong. Vi vil ha unike konsepter. I Hakkebakkeskogen får besøkende bli med på en togreise gjennom skogen. Det er unikt og har verdensnyhet over seg. Det varer mer enn ett år.
Av alle storsatsingene dere har gjort de siste årene, hvilken har vært den største suksessen?
Det er vanskelig å peke ut én, men mange av suksessene er en konsekvens av et valg som ble tatt da Reidar Fuglestad kom inn som direktør rundt årtusenskiftet. Da ble valget tatt om å basere parken på unike historier. Hvis Teletubbiene eller Postmann Pat er på turne i området, så skal ikke de være i parken vår. Parken skal baseres på egne konsepter. Beslutningen om å bevare den egenarten har vært avgjørende.
Har dere truffet på alle satsingene?
Det aller meste har lykkes. Men Skomakergata var utvilsomt en feilslått investering. Et julekonsept er begrenset. Snø og pakkeleker hører til i desember, når det er slutt så er det slutt.
Mye av magien ligger i Henki Kolstads udødelige tolkning. Han hadde passert 90 år da vi åpnet. Kolstad kunne ikke stå på trappen og ønske folk velkommen hver dag. Det blir ikke det samme når andre skal spille skomakeren.
Hva er den største utfordringen Dyreparken står overfor i dag?
Kampen om folks tid. Barn i dag konsumerer underholdning på en helt annen måte enn før. Mange ting skal gå fortere, og barnekonsepter lever generelt kortere enn før, selv om vi har hederlige unntak i Kardemomme By og Kaptein Sabeltann. Terje Formoe har vært flink til å fornye seg gjennom 25 år.
I fjor trillet VG terningen på landets fornøyelsesparker. De ga dere fem øyne i stedet for seks hovedsakelig på grunn av «det enorme kjøpepresset», og poengterte at flere av suvenirbutikkene rett og slett er vanskelige å unngå. Er det en vanskelig balanse mellom å gi besøkende en avslappende dag og det å tjene mest mulig penger på dem?
Vi driver en kommersiell park, og prøver ikke å skjule det. Vi har en kort sommersesong å gjøre suksessen vår på, og må optimalisere. Samtidig er det ingen motsetning mellom å være kommersiell og ha hederlige hensikter. Vi er opptatt av å være en attraksjon hvor folk trives og vil tilbake.