Det så veldig bra ut fram til starten av juli. De siste ukene har vi hatt noen dager med kraftig nedbør og andre med over 30 grader. Det er ikke medisin for oss, og ga dårlig besøk. Realistisk sett blir det vanskelig å slå 2012-rekorden på 975.000 besøkende. Vi hadde mål om å passere millionen i år, men det går nok ikke. De andre toppårene våre har vi hatt høye besøkstall gjennom hele juli. Så hvis vi i tillegg skal ta igjen noe, så blir det vanskelig. Men vi ligger ikke langt bak.
Det er et resultat av langsiktig jobbing. Vi har utviklet et vell av attraksjoner gjennom mange år. Samtidig har vi vært tro mot konseptet vårt, og det har vist seg slitesterkt. Vi fyller et behov, spesielt for barnefamilier. Og vi har det desidert største tilbudet i landet.
1. Langsiktighet. Vi har vært kulturbærer for norsk barneunderholdning gjennom veldig mange år.
2. Nyskapende. Vi utvikler nye konsepter, og evner stadig å fornye oss.
3. Dyr. Dette er den viktigste grunnen. I en undersøkelse vi har utført trekker besøkende fram dyrene som den viktigste årsaken til at de besøker oss. En opplevelse med dyr er aldri lik fra gang til gang. Det er noe med ektheten, å få komme så tett på dyrene.
Helt klart. I den nevnte undersøkelsen er de to konseptene nummer to og tre på listen. Dyreparkens verdi ligger i en sterk merkevare som har fått bygge seg opp over lang tid, godt hjulpet av slitesterke konsepter. Nå kan badelandet føyes til på den listen.
I dag er Julius mer en historisk figur enn en aktuell figur. Min generasjon synes det er gøy å vise barna våre hvem han er, men de små har ikke noe forhold til ham. Han er bare en sjimpanse.
Men Julius har vært monumental for parkens utvikling, og var vår første tv-suksess. Vi selger fortsatt mange Julius-bamser, men det spørs vel om det er noe mer enn en bamse for barna som får dem.
Det har betydd alt. Det gir oss mulighet til stadig å fornye oss og stadig investere i konsepter. Han er en veldig aktiv eier som er levende interessert i parken, og kjenner produktet vårt veldig godt.
Det spørsmålet diskuteres internt hele tiden. I fysisk størrelse er vi mer enn stor nok. Vi har bra tilgang på arealer som kan utnyttes, men det går en grense for hvor mye besøkende rekker over i løpet av en dag eller to. Derfor ønsker vi heller å bytte ut en del av innholdet, slik det ble gjort da vi lagde gepardområdet. Det området var parkens eldste, og hadde behov for fornyelse. Slik slo vi to fluer i en smekk.
De har vært en suksess. Det var en sjanse, og vi var spente på om vi klarte å få til aktiviseringen av dyrene. Vi har presentasjon av gepardene daglig, og må hver gang presisere at vi ikke vet om dyrene vil ut og løpe. Men de har gjort det hver eneste gang. Og det er alltid stappfullt med tilskuere.
Vi har skuffen full av ideer, men ingenting er avklart. Vi ønsker oss en ny, stor dyreattraksjon. Vi har snakket om å få på plass et internasjonalt bevaringsprogram for gorillaer. Det står høyt på ønskelisten. Men alt er et spørsmål om økonomi og langsiktig planlegging. Vi skal fortsette å utvikle oss.
Det er ledergruppen, sammen med konsernsjef Reidar Fuglestad. Vi oppfordrer til at ideskapningen skal komme innenfra, og det er veldig mye de samme folkene som utvikler ideer og setter sitt preg på parken. Vi ønsker ikke å kjøpe den nyeste berg— og dalbanen som bare er heftig i en sesong. Vi vil ha unike konsepter. I Hakkebakkeskogen får besøkende bli med på en togreise gjennom skogen. Det er unikt og har verdensnyhet over seg. Det varer mer enn ett år.
Det er vanskelig å peke ut én, men mange av suksessene er en konsekvens av et valg som ble tatt da Reidar Fuglestad kom inn som direktør rundt årtusenskiftet. Da ble valget tatt om å basere parken på unike historier. Hvis Teletubbiene eller Postmann Pat er på turne i området, så skal ikke de være i parken vår. Parken skal baseres på egne konsepter. Beslutningen om å bevare den egenarten har vært avgjørende.
Det aller meste har lykkes. Men Skomakergata var utvilsomt en feilslått investering. Et julekonsept er begrenset. Snø og pakkeleker hører til i desember, når det er slutt så er det slutt.
Mye av magien ligger i Henki Kolstads udødelige tolkning. Han hadde passert 90 år da vi åpnet. Kolstad kunne ikke stå på trappen og ønske folk velkommen hver dag. Det blir ikke det samme når andre skal spille skomakeren.
Kampen om folks tid. Barn i dag konsumerer underholdning på en helt annen måte enn før. Mange ting skal gå fortere, og barnekonsepter lever generelt kortere enn før, selv om vi har hederlige unntak i Kardemomme By og Kaptein Sabeltann. Terje Formoe har vært flink til å fornye seg gjennom 25 år.
Vi driver en kommersiell park, og prøver ikke å skjule det. Vi har en kort sommersesong å gjøre suksessen vår på, og må optimalisere. Samtidig er det ingen motsetning mellom å være kommersiell og ha hederlige hensikter. Vi er opptatt av å være en attraksjon hvor folk trives og vil tilbake.