KRISTIANSAND: Nå holder ni bjørner til øverst på øya, i lokalet til Naturexpo.
Der skal de store dyrene gjenskapes omtrent til det de var, da de labbet, spiste og sov i Finnmark, på Svalbard, i Russland eller i Canada.
Det er der de kommer fra, brunbjørnene, svartbjørnene og isbjørnene som i disse dager prepareres og klargjøres for nye vandringer.
Det vil si vandreutstilling på ulike naturmuseer, som innledes i Stavanger, fortsetter i Namskogan og ankommer Agder naturmuseum på Gimle i januar neste år.
Noen hundre år siden
Forrige gang bjørner satte sine labber på Odderøya, var trolig før Kristiansand ble grunnlagt.
Mest synlige spor fra den gang, er navnet Bjørnehullet på vestsiden av øya, omtrent nede i vannskorpa rett mot Lagmannsholmen.
Lokalhistoriker Inger Johanne Mæsel viser til for lengst avdøde byhistoriker Karl Leewis bok nummer 11, der navnet Bjørnehullet omtales.
Ikke nok med det. Leewi viser også til datidens språkforskere Ivar Åsen og Johan Fritzner. Begge nevner stedsnavnet Hiden. Og skriver at dette betyr hi for ville dyr og at hiet lå nær Bjørnehullet.
Karl Leewis omtale tyder på at bjørn hadde naturlig tilhold i området, før Christian IV ankom og grunnla byen i 1641. Det var den gang.
Polyuretan
Bjørnegjengen som gjenskapes øverst på øya i disse dager, skal være klare for ny innsats 22. januar.
Jarle Thorkildsen og hans stab disponerer skinnene på vegne av Direktoratet for naturforvaltning, og trekker dem faglig på en innmat som består av herdet polyuretan. I forveien er innmaten, eller det nye skjelettet, formet i de stillingene taksidermistene vil ha dem.
Som siste finpuss legges makeupen, som i disse tilfellene handler om tunger, tenner og øyne.
Med på vandreutstillingen, som heter Ursus (bjørn på latin), er også en ungkalv, ei maurtue og en omtrent 400 kilo tung sel. Disse skal gjøre tjenester som bjørnemat.
Naturexpos eksperter har tidligere klargjort så vel elger som bevere for tilsvarende utstillinger.