Hægedølen gjør seg gjerne til kriminell for litt søtt

Fruen vet det ikke ei gang. Denne gang forteller Jens Helge Wikstøl om de aller hemmeligste hemmlighetene...

Publisert:

Når man bare må.....

  • Jens Helge Wikstøl
Denne artikkelen er over tre år gammel

VENNESLA: Jeg begynner som regel på nytt hver mandag.

Eller det vil si hver søndags kveld, når jeg står og pusser tennene og sender en stor "stakkars deg" tanke til kroppens midtpunkt: Magen.

Den har atter en gang blitt utsatt for en overdose av søtligheter.

Jens Helge Wikstøl vitner om sin kriminelle løpebane denne gang. Foto: Privat

Jeg er meget svak for chips og sjokolade. Gjerne i sammen og i store mengder. En skikkelig blandings av disse to er en av de store lykke for meg, kan du si.

Men så er det altså ikke sunt, sies det. Det merkes jo etterhvert, så fakta er vel fakta.

Merkelige greier, vil ikke vise det, egentlig. Litt flaut på en måte.

Jeg har som regel to mønstre jeg følger når suget kommer.

Det første mønsteret

Noen ganger når jeg prøver å døyve søtsuget,starter jeg med f.eks knekkebrød, for det skal være så sunt.

Først med brunost på, og bare littegrann sylt.

Nei, fortsatt sugen. Min neste tanke er : Har ikke ungene noe nugatti tro?

Å, det var jo godt , tar to med det på.

15 min senere.... Søtsugen igjen.

Da blir det frukt og grønt.

Eple, appelsin, gulrot og ++++.

Nei da. Hjelper ikke.

Youghurt da - med nøtter

Det funker bare ikke.

Dermed blir det sjokolade likevel. Men nå på toppen av alt det andre. Og da får rett og slett magen vondt.

Det andre mønsteret

Det andre mønsteret er når jeg blir alene i huset.

Det er ofte når vi sitter i stuen og ser på tv eller når vi er på hver vår internettmaskin at jeg kjenner søtomanien drar i kroppen.

Så må hunden luftes....

«Kan ikke du ta henne en tur i kveld», sier jeg til fruen.

«Jeg er midt inne i et veldig spennende auksjonsprogram på Discovery. Og det kommer aldri i reprise, så jeg blir helt nødt til å  se det nå.»

Lyver gjør jeg også.

«Joda», sier hun uten å ane mine baktanker.

Når døra smekker, virker kroppen noe voldsomt. Som en fjær spretter jeg ut av sofaen.

Man skulle tro jeg hadde drevet med jazzballett i en årrekke. Spensten er enorm.

Kinket i ryggen kjenner jeg ikke før jeg står bøyd i kjøkkenskuffa. Der og da så gir jeg totalt blaffen i det.

Jeg står krumbøyd over skuffa og gomper i meg sjokolade og digg om hverandre.

I ti herlige minutter før madammen kommer tilbake. Når hun kommer, ligger jeg pal og stinn på sofaen som om ingenting var skjedd.

Må man, så må man

Eller når jeg er hjemme og ungene reiser. Hvis lageret mitt er tomt da, kan det bli inspeksjon på ungenes rom. Nå er jo ungene mine voksne, så egentlig er det vel kriminelt det jeg driver med. Rett og slett tyveri.

Men må man så må man...

Veldig veldig rart, jeg vet at jeg ikke bør, men det er jo ingen som ser meg tenker jeg. Er bare meg her..

Er bare jeg som må dra sammen knapphullet og knappen i buksa etterpå. Så sånn sett er det jo bare meg det går utover.

Jeg har begynt å interessere med for disse buksene jeg har hørt om - med stretch.

Det hjelper på samvittigheten å trimme litt. Løpe litt av og til.

Det er ikke bra. Jeg bestemmer meg. Søtmanien må kontrolleres.

Men nå skal hunden luftes. Trenger jo ikke legge om i dag. Venter til søndagskvelden,.

God helg!

Publisert:

Les også

  1. Hægedølen har skadet seg på hodelykt

  2. Hægedølen har vært i Syden og drukket Raki

  3. Vitnesbyrd fra en ikke-jeger i elgjaktland

  4. Han er sikker på at fruen ble forelsket da han snudde capsen og dro til på bakhjulet . . .

  5. Jordfreseren i ustand og sommerkroppen finner han ikke

  6. Campinglivmysteriet

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Sjokolade
  2. Vennesla