KRISTIANSAND: – Det er klart kommunen og politikerne visste hva de gjorde da de flyttet næringspolitikken over i et aksjeselskap med helt andre regler for innsyn og demokratisk påvirkning. De har bevisst valgt effektiv og rasjonell drift og overskudd, fremfor demokrati og åpenhet, sier professor i offentlig rett Geir Woxholt ved Universitetet i Oslo.

Når du handler i en butikk i Sørlandsparken er det styret i Knas som har bestemt at butikken skal ligge akkurat der. Knas forvalter alle Kristiansand kommunens næringsområder. Sørlandsparken er juvelen i kronen. Og de tar avgjørelser ned til minste detalj.

– Jeg vil ikke bruke ordet mektig, heller innflytelse, sier direktør Jan Omli Larsen om sin rolle, og han ser ikke problemene med hemmelighold. Det mener han er nødvendig i et selskap som driver i en konkurransesituasjon.

Han og Knas har mye innflytelse, og de forskjellsbehandler potensielle tomtekjøpere. Noen ganger går Knas selv ut og tilbyr tomt til etablerere, andre ganger kommer flere etablerere til dem og spør om tomt. Da velges den Knas mener er best, ikke bare ut fra pris, men også ut fra hvilken bransje de ønsker å prioritere. Knas legger også føringer for byggs utseende og hva de skal leies ut til.

– Vi vurderer etablering ut fra at vi ønsker en forretningsmiks og en bransjemiks i de ulike områder vi eier. Hadde vi kun solgt tomter til høystbydende, hadde vi ikke fått til den næringspolitikken vi ønsker og den næringsutviklingen bystyret har bedt om – og heller ikke fått Sørlandsparken så attraktiv. Vi er nødt til å selektere, sier direktør Jan Omli Larsen.

Han avviser at bykassa taper inntekter på Knas sine samfunnsøkonomiske og politiske vurderinger: – Vi selger alltid til markedspris, men vi bruker ikke budrunde. Prisen kommer vi fram til gjennom takster. Men vi gjør også skjønn selv, fordi vi etter hvert har fått vel så stor innsikt i prisene i områdene våre som taktsselskaper har. Vi står hardt på markedspris, selv om vi tar helhetshensyn.

Vennskap/kjennskap

Denne måten å opptre er ikke helt i tråd med hvordan professor i privatrett og ekspert på anbudsrett Lasse Simonsen ved Universitetet i Oslo tenker. Han mener Kristiansand kommune kan gå glipp av inntekter, og at man heller ikke får en kommune som er nøytral tilrettelegger:

– Når en kommune skal kjøpe noe, er det detaljerte regler for anbud. Men når en kommune selger noe, ofte mye større verdier, har vi nesten ikke regler, hvilket regjeringen snart bør gjøre noe med. Budrunder er klart beste verktøy i forhold til å få riktig pris. Takst er langt fra så godt. Når man ikke har klare prosedyrer for hvordan kommunal eiendom skal selges, får man et system som åpner for kjennskap, vennskap, lobbyisme og i verste fall korrupsjon.

Dette avviser Omli Larsen avviser kategorisk at Knas lar seg lede av vennskap og kjennskap og det som verre er. Han sier Knas hele tiden gjør sine skjønnsmessige vurderinger ut fra det overordnede oppdraget bystyret har gitt: At Knas skal tjene mest mulig penger, men samtidig være en samfunnsaktør, som gjennom profesjonell foredling av næringseiendommer, bidrar til vekst, verdiskaping og nye arbeidsplasser.

– Men det er klart selskaper posisjonerer seg i forhold til oss. Når flere ønsker samme tomt, ønsker vi at de konkurrerer om å vise oss hvorfor akkurat de passer best til å etablere seg her i vår kommune, sier direktøren.

Siden Kristiansand kommune overførte eiendommer for 600 millioner kroner til nyetablerte Knas i 2005, har selskapet solgt nesten alt som er av tomter i Sørlandsparken, omsatt for nesten en halv milliard kroner og sendt nesten 100 millioner kroner tilbake til kommunen gjennom utbytte og nedbetaling av lån. Til og med åtte millioner kroner i støtte til Quart hadde styret råd til i fjor, uten at kulturstøtte er hjemlet som en av selskapets oppgaver. Omli Larsen er strålende fornøyd:

– Knas er selskapet som faktisk bygger Agderbyen og binder Aust-Agder og Vest-Agder sammen i Sørlandsparken. Hele landet ser til Kristiansand og vår vekst nå. Suksessen er en delvis frukt av at kommunen etablerte Knas, sier direktøren, som for øvrig er den best betalte i Kristiansand kommunes organisasjon, med en årslønn på 1,043 millioner kroner, flere hundre tusen over rådmann og ordfører.

Innsyn og åpenhet

Men penger er ikke alt. I et demokrati er innsyn og åpenhet og gjennomsiktighet sentrale begreper. Så ikke i aksjeselskapet Knas. Styremøtene er stengt for publikum. Dermed kan ingen kontrollere hva styreleder Bjarne Ugland (Ap) og styremedlemmene Anne Ma Timenes (KrF), Stian Storbukås (Frp), Inger Skeie Hansen (H) og Mona Elen Drange (SV) snakker om, debatterer eller hvordan de velger mellom alternativer. Styreprotokoller, innstillinger og post er også hemmelig.

– I en ideell verden skulle selvsagt alt vært åpent. Men av praktiske grunner er vi nødt til å gjøre det sånn. Det meste av vårt virke handler om kontrakter, enkeltbedrifters planer og at vi er i konstant konkurranse, sier Omli Larsen, som minner om at Knas kontrolleres gjennom vanlig regnskapsrevisjon.

Professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridtjov Bernt, skjønner disse hensynene, men synes likevel at det er problematisk når en kommune velger å drive sin næringspolitikk gjennom et aksjeselskap.

– Vi snakker egentlig om at hele næringspolitikken blir avpolitisert. Man sitter igjen med et aksjeselskap som tar store og viktige beslutninger i forhold til hvordan byen skal se ut og utvikle seg. Da er det tunge argumenter for å velge en åpen modell, som sikrer innsyn og gir mulighet for offentlig debatt om de konkrete beslutningene som treffes, sier han.

Kristiansand Næringsselskap forvalter i dag verdier for over 750 millioner kroner og engasjerer seg i hele verdikjeden i eiendomsmarkedet. Det har bystyret bedt om for å øke fortjenesten. Derfor kjøper Knas områder, regulerer dem, klargjør dem, selger tomter, men selskapet bygger også bygg og selger dem eller leier dem ut. Knas har etablert en rekke underselskaper for eiendommene sine, men også KN Consult – et selskap som leier ut Knas fem ansatte til konsulentoppdrag.

Rører seg i bystyret

Knas makt begynner å skape bølger blant politikerne i bystyret. Ordfører Per Sigurd Sørensen sier han er fornøyd med tingenes tilstand og at Knas har vært en formidabel suksess, mens KrFs Tore Vestbakke, advokat av yrke, mener tiden er inne til en prinsipiell debatt.

– KrF var for å etablere Knas og resultatene er jo formidable. Men vi må aldri sovne i timen. Fordelen med as er at man slipper tung saksbehandling og venting på vedtak. Men man taper demokratisk kontroll. Den må da sikres gjennom innsyn og åpenhet og aktive politikere som styrerepresentanter. Jeg ønsker at bystyret foretar en prinsipiell vurdering, sier Vestbakke – og minner om at bystyret presset fram åpenhet i Cultiva-stiftelsen. De fem politikerne i Knas-styret har aldri tatt til orde for samme åpenhet i sitt eget styre som flere av dem kjempet for i Cultiva.

– Cultiva er stiftelse, vi er as. Du kan ikke sammenligne det, sier Bjarne Ugland.