ROGALAND ÅNA FENGSEL— Det er altfor enkelt å rane en bank i dag. Fristelsen for kriminelle blir for stor når man ser hvor mye penger man kan få med seg. Jeg skjønner helt ærlig ikke hvorfor ikke bankene legger bort penger oftere, eller går over til en ordning slik for eksempel posten har i dag. Der må man ha ID-kort for å åpne kassene, som igjen er boltet fast i gulvet, sier mandalitten (34) fra besøksrommet i Åna kretsfengsel.34-åringen har valgt å starte soningen før saken kommer for retten, for å bli ferdig med hele historien. Rettssak er foreløpig ikke berammet.- Dette avler helt klart flere ran. En kriminell som har en eller annen slags gjeld, kan tenke at dette er en enkel mulighet for å kvitte seg med økonomiske problemer. De som skal kreve inn pengene kan også true andre til å begå bankran, tror 34-åringen. Trebarnsfaren ønsker å være anonym med tanke på belastningen familien vil få. Mannen gjennomførte ranet av Spareskillingsbanken 7. desember i fjor. Under ett døgn senere ble han pågrepet mens hatt satt i taxi på Nodeland. - Jeg visste allerede da jeg satte meg i bilen under flukten fra ranet, at jeg ville bli tatt. Det var faktisk en lettelse da politiet tok meg, sier han. Mannen forteller at ranet i banken ikke var planlagt, og kom som følge av desperasjon. - Jeg hadde en narkogjeld på 100.000 kroner, som jeg ikke klarte å betale tilbake. Det var en gjeld jeg hadde hatt i tre år. Noen måneder før ranet ble jeg banket bevisstløs flere ganger av pengeinnkrevere fra Oslo. Denne fredagen fikk jeg et ultimatum. Derfor prøvde jeg å låne penger i banken, av venner og familie, uten å lykkes. Det fantes ingen mulighet for å svare at jeg ikke hadde pengene denne gangen heller. Jeg har vært i miljøet for lenge, og visste hva som ville møtt meg. Da hadde jeg i verste fall måtte bøte med livet. Jeg ble en desperat mann som gjorde en desperat handling, sier han. - Hvorfor Spareskillingsbanken som ligger så nær politistasjonen? VALGTE TILFELDIG.
Alt var helt tilfeldig. Jeg bestemte meg klokken halv to for å rane en bank. I over en time gikk jeg fra bank til bank i Kristiansand for å finne ut hvilken bank jeg skulle rane. Da klokken nærmet seg stengetid, fikk jeg panikk og løp inn i Spareskillingsbanken, sier han. Da han kom inn i banken skjøt han et skudd i taket med en startpistol han hadde tyvlånt av en bekjent. Han sier at han ikke visste om pistolen var ladd før han trykket på avtrekkeren. Mandalitten forteller at det var enkelt å utføre ranet praktisk. Han legger til at han var ruset på amfetamin under ranet. Rent psykisk var det tøft både under og i lang tid etter ranet. Han innrømmer at han var like redd som de andre i banklokalet. - Jeg var så ruset under ranet at jeg ikke husker alt i detalj. Det er likevel to ting som har brent seg inn i hukommelsen. Det ene var frykten jeg så damen i kassa hadde og barnevognen da jeg løp ut. Da jeg så dødsangsten i øynene på den dama i skranken, klarte jeg ikke å fullføre ranet. Jeg skjønte på en måte galskapen i det jeg drev med, sier han. Én million.
Du fikk jo med deg nesten en halv million kroner. - Jeg vil tippe at jeg kunne ha fått med meg en million kroner dersom jeg hadde fullført ranet, sier mannen. - Hva ønsker du å si til den ansatte i banken?- Jeg kan bare si at jeg er fryktelig lei meg. Både til henne, de besøkende i banken og til min familie. Jeg var trengt opp i et hjørne og hadde bare ikke noe valg, sier han. Etter ranet kjørte han til Kuholmen i samboerens bil, hvor han gjemte seg under en lem bak en garasje. Han husker godt da politiet kun var noen meter fra der han lå. - Jeg var ikke redd, fordi jeg visste at jeg kom til å bli tatt. Det var kun et spørsmål om tid. Jeg lå under lemmen i ni timer før jeg begynte å fryse. Deretter spaserte jeg gjennom byen mot Vennesla, sier han. REN DESPERASJON.
Etter hvert skjønte jeg hvor alvorlig galt dette var og da jeg endelig ble tatt var jeg lettet, sier han. Dette var et ran av ren desperasjon, og raneren tror at kriminelle kunne kommet unna med et bedre planlagt ran. Mannen ble for noen år siden frikjent for ranet av Sparebanken pluss i Mandal. Han ventet derfor på en erstatning som han hadde planlagt å betale narkogjelden med. Han nekter for at han har hatt noe med ranet i Mandal å gjøre, men mener han allerede er dømt av innbyggerne i byen. - Forstår du at ranet i Mandal styrker folks mistanke etter ranet i Spareskillingsbanken? - Ja, selvsagt. Det verste var likevel at det gikk ut over familien. Min samboer er selvstendig næringsdrivende, og selv om jeg ble frikjent for ranet, så sank kundekretsen, sier han. Mandalitten forteller at han i mange år har vært avhengig av amfetamin, og mener stoffet har ført ham opp i flere problemer. - Men jeg unnskylder på ingen måte mine handlinger med narkotika. Det er prisen man må betale for det livet man lever. Og det skal jeg være mann nok til å stå for, mener bankraneren, som legger til at Mandals narkotikamiljø begynner å bli skremmende stort. - Miljøet i for eksempel Oslo er mye tøffere enn i Mandal, men miljøet i den lille byen begynner å bli skremmende bredt. Politiet har ingen kontroll lenger, og de som bruker stoff blir yngre og yngre, sier han. Mandalitten venter nå på at ranssaken skal komme opp for retten. Han risikerer flere år i fengsel. Likevel mener han det kan være et viktig vendepunkt i livet. - Jeg skal bli rusfri, og har allerede startet på kokkeutdannelse i fengselet. Jeg ser selv at jeg har store problemer og ingenting på utsiden å gjøre, mener han. Tekst: Espen Sand espen.sand@fvn.no - 38 11 30 00