— Min far het Petter Kristoffersen og min bestefar het Kristoffer Pettersen, opplyser Kristoffer Pettersen (85).
— Min far het Peder Olsen og min bestefar het Ole Pedersen, opplyser Ole Pedersen (75).
Denne navnetradisjonen var tema i bua i Skudeviga forleden dag.
Der satt også to av brødrene til Kristoffer Pettersen, som ikke heter Pettersen, men Ingvar Kristoffersen (80) og Per Kristoffersen (88).
Hvorfor de to heter Kristoffersen, og ikke Pettersen, mener de har med nye tider å gjøre.
Den eneste
— Jeg het også Kristoffersen, helt til konfirmasjonen. Siden har mitt navn vært Kristoffer Pettersen. Men så og si alle har uansett alltid kalt meg Bitten, forteller 85-åringen.
Hvorfor han, som den eneste, fikk annet etternavn enn brødrene, har han bare en vag teori om.
— Det kan skyldes at bestefar, som jeg har navn etter, i likhet med meg var nummer to blant sine brødre. At jeg kalles Bitten, kan være fordi jeg var mindre enn bestefar.
Per Kristoffersen, som også heter Georg, er oppkalt etter sine foreldre, som het Petter og Gunda.
— Er ikke du kalt opp etter noen, Ingvar Kristoffersen?
— Jo visst. Jeg har navn etter besteforeldrene på mors side. De het Inger og Martin Jakobsen.
Før tunnelen
Så snakker brødrene om at de fleste på Flekkerøy er mer eller mindre i slekt, i alle fall var det sånn før tunnelen kom.
Bestefaren til Ole Pedersen, den sist ankomne i bua, var sånn sett søskenbarn til Ingvar Kristoffersens, Per Kristoffersens og Kristoffer Pettersens mor, Gunda.
Den spesielle navnetradisjonen, der sønnen gjør sin fars fornavn til sitt etternavn ved å legge på -sen, er altså på hell.
Men navn som del av arven deles fortsatt ut.
Per Georg Kristoffersen har sånn sett en sønn som heter Petter Kristoffersen, Og hans sønn heter Georg Kristoffersen.
Og ett av Kristoffer Pettersens barnebarn heter Kristoffer Pettersen.
Presenterer seg
— Hvordan er du mulig å huske hvem som er hvem til enhver tid?
— Vi forteller ofte hva vi heter. For øvrig kan vi skylde på alderen, sier Kristoffer Pettersen, altså Bitten.
Brødrene har alltid vært aktive fiskere.
Det er de fortsatt.
— Nå er det torsk som gjelder. Som regel har vi to-tre netter i båten hver uke.
— Torsken gir vel gode penger?
— Lønna er pensjonen. Fiskepengene går til basarer og kollekt. Men du kan gjerne skrive at vi er de eneste fra Flekkerøy som har fisket i russisk sone, både i Barentshavet og i Østersjøen, sier brødrene Kristoffersen og Pettersen.