IVELAND: Alt var klart til den store bryllupsdagen, og bruden sto og fiffet på brudekjolen i våpenhuset i Iveland kirke. Oppe ved alteret satt brudgommen og svettet.
Men ingen prest var å se.
— Etter et kvarters tid, skjønte vi at noe galt måtte være fatt, sier Rolf Leo Waage Nilsen, brudens onkel til fvn.no.
Dermed opprettet brudens familie telefonisk kontakt med presten, Ole Jørgen Sagedal, som litt flau måtte innrømme at han hadde svingt feil og kjørt om Hægeland.
Da presten omsider fant fram, hadde bruden stått en time og trippet på høye hæler. Endelig kunne organisten dundre til med bryllupsmars.
Da trakk nok brudgommen et lettelsens sukk.
— Man er jo nervøs nok fra før av på en slik dag, om man ikke skal sitte en time og vente på ekteskapsinngåelsen, sier onkel Rolf Leo muntert til fvn.no.
Presten fant ihvertfall veien fra parkeringsplassen og opp midtskipet til alteret, og så kunne endelig vielsen begynne.
— Det står vel et sted i Bibelen at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, sa presten.
Det er vel i beste fall en omskrivning av Skriften.
Etter det fvn.no erfarer, står det i hvertfall i Ordspråkene 13.12: "Langvarig venting gjør hjertet sykt." Men i følge onkel Rolf Leo er nå all venting, nerver og smerte forbi:
— Nå gleder vi oss bare til den store festen, sier han. Og siterer, kanskje uten å vite det, faren til den bortkomne sønn i Lukas 15.