KRISTIANSAND: Funn av en helt «hermetisert» steinalderboplass fra ca. 3500 år f. Kr. har gitt norske arkeologer et funn av de sjeldne. For boplassen ved Hamresanden utenfor Kristiansand ble trolig brått begravet av en sandstorm, muligens på noen få timer.

Det som var en katastrofe for steinaldermenneskene, har imidlertid gitt arkeologene et urørt «mini-Pompeii» fra steinalderen – med både intakte og sammenføyningsbare 5500 år gamle krukker.

— Dette er første gang i Norge vi har gjort et slikt funn, opplyser prosjektansvarlig for Hamresanden-prosjektet, førsteamanuensis Håkon Glørstad ved Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo til Aftenposten.

— Normalt er så gamle leirkar, fra det vi kaller traktbegerkulturen i Norge, knust og i småbiter. Her finner vi dem nesten hele. Ett helt intakt kar, 25–30 centimeter dypt, med en diameter på 35 centimeter ved traktkanten, er gravet frem med litt av jordmassene rundt.

— I november skal det forsiktig og endelig graves ut i laboratorium, omtrent på samme måte som man graver ut et dinosaurskjelett. Men vi har også funnet så mange og store deler at vi tror vi kan sette sammen ytterligere seks–åtte kar. Dette er en arkeologisk sensasjon.

Et tørrere Norge

Boplassen, hvis nivå i dag ligger 11 meter over havet, lå i vannkanten for 5500 år siden. Funnstedet er på selve Hamresanden campingplass 70–80 meter fra dagens sjøkant. Utgravningen er gjennomført fordi seniorboliger skal bygges i området.

En av mange pilspisser som er funnet.

Boplassen lå skjult hele to meter under bakken. Hittil har man avdekket nærmere 300 kvadratmeter av boplassen, noe som har medført flytting av en kolossal mengde jordmasser.— Det var langt tørrere i Norge den gang enn i dag, forklarer Glørstad.

— Sandstormer var ikke uvanlige, noe vi også ser av lagene med flyvesand over boplassen. Fra en forundersøkelse i fjor visste vi at stedet kunne ha en boplass, med ideell beliggenhet for et typisk kystsamfunn like ved utløpet av en større elv. Foruten keramikkrukkene har vi også funnet 10–20 pilspisser, avfall etter redskapsproduksjon, til og med intakt treverk.

Utgravningen startet siste uke av august og skal pågå til slutten av oktober. De første deler av keramikkrukker ble funnet første uke i september. Da ble også det intakte karet oppdaget. Fire feltarbeidere fra museet under ledelse av Lars Sundstrøm er i daglig virksomhet på stedet.

Boplasser under vann

Typisk snordekor pryder flere av keramikkdelene som er funnet.

Utgravningen ved Hamresanden vil trolig ikke bare gi ny viten om den konkrete bosetningen, men trolig også innsikt i hvordan strandlinjen i den sørlige del av Sør-Norge har flyttet seg.— For da boplassen var i bruk, sto havet i området ni meter høyere enn i dag, mens det i Oslofjordområdet sto hele 37 meter høyere (fordi innlandet var presset lenger ned under istiden).

— Fordi havnivået var lavere i enda eldre tider, tror vi det befinner seg langt eldre boplasser enn den vi nå graver ut, under vann i det samme området, sier Glørstad.