Hvordan er det å runde femti? — Jeg er en av de yngste i min gjeng. De fleste er over femti, så nå slipper jeg kanskje å bli mobbet for at jeg er så "ung", hehe.

Hvordan blir feiringen? - Har feiret i hele år, jeg. Cruise i Karibia i mars, Spania i mai og i august er det Naxos i Hellas. Selve dagen feires hjemme på terrassen, mens det blir stor fest lørdag 8. juni. Og det måtte bli på Sukkevann, i klubbhuset til RIL. Klarte ikke holde meg unna.

For der har du vært ofte? - Helt siden det var nytt. Jeg var trener i RIL i 17 år. Men jeg har vært trener i totalt 28 år – uten betaling.

Håndball, selvfølgelig? - Spilte selv i 35 år. Hannevika, KIF, Våg, Refstad/Veitvet, Nit/Hak og RIL. Det var håndball hver dag. Ungene ble nesten født i hallen. Og jeg ammet på benken under trening.

De fikk det inn med morsmelka altså? - Det kan du trygt si. Joakim, som nå er 21 år og bor i Trondheim, spiller ikke lenger, men han dømmer. Jostein på atten spiller på RIL G18 og herrelaget.

Din trenergjerning? - Først trente jeg jentelag i mange år, deretter guttelag de siste åtte. Jeg var fotballtrener også da guttene var mindre, samtidig med håndball. Og jeg satt i styret i Randesund i bortimot ti år. Først for fotballen, så for håndballen.

Andre interesser? - Spilte litt fotball i Donn og turnet i Kristiansand Turnforening. Men det meste dreide seg om håndball. Nå trener jeg sammen med noen gamle håndballvenninner, spinning og styrke. I fjor løp vi Oslo Maraton, bare 10 kilometer, altså. Målet er å delta i september igjen.

Du ga deg som trener for to år siden. Savner du trenertilværelsen?

— Jeg savner det ikke, men er glad jeg har gjort det. Det har gitt meg så mye; turer, gleder, venner og du lærer mye.

Du er opptatt av tall? - Var sekretær i AS Revisjon i Oslo og Ernst&Young i Kristiansand, og regnskapsfører i Merkantil Service og Trico Anlegg. Nå jobber jeg i økonomiavdelingen i Smith's Auto og stortrives. Jeg liker å ha orden, at ting stemmer til slutt. Er ganske systematisk av meg.

Du er positiv av natur, men 2008 var et tøft år? - Jeg mistet begge foreldrene mine, jobben gikk konkurs, sønnen min fikk lymfekreft og jeg føflekkreft. Men det er fem år siden nå, og det går bra med oss begge. Det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere, pleier jeg å si. Det gjelder å ikke miste motet.