KRISTIANSAND: — Vi er nok ikke de flinkeste på å møte nye mennesker. Jeg vil ikke si vi er dårlige, men vi er hvert fall ikke de beste, sier Jørgen Kristiansen.

Han etterlyser at byens innbyggere blir flinkere til å ta imot de som kommer hit. Hvis ikke, er han redd for at de flytter videre.

— Vi risikerer å bli tappet for viktig arbeidskraft. Noen av de som kommer hit har så høy kompetanse at de kan få jobb hvor de vil. Om de bor i Trondheim eller Kristiansand betyr ikke noe for dem.

Hva synes du? Er kristiansandere flinke nok på inkludering? Diskutér under artikkelen.

Gjorde inntrykk

Varaordføreren forteller at han selv har møtt innflyttere som har hatt problemer med å finne venner. Men også bedrifter i byen har tatt opp problemet.

I et møte mellom politikere fra kristiansandsregionen og Node (næringsklyngen for offshoreselskapene) fikk politikerne klar beskjed om at enkelte innflyttere hadde problemer.

— Vi fikk høre om en fra Sør-Korea som hadde vært her i tre måneder før han snakket med en fra Kristiansand. Det skjedde i Tresse da han klappet en hund. Da kom han også i kontakt med eieren, sier Kristiansen.

Ikke åpen

Leder for Node, Kjell O. Johannessen, mener innbyggerne må ta innover seg at byen har forandret seg enormt de siste årene.

— Jeg tror nok vi alle må stille oss spørsmålet om vi er åpne nok. Innbyggerne må ta konsekvensene av at vi er blitt en by med et internasjonalt næringsliv, og det er sørlendingene som må ta ansvaret for å være et godt vertskap.

- Hva er ditt inntrykk av kulturen for å ta imot innflyttere?

— Mitt inntrykk er at den ikke er åpen nok, vi er alle oss selv nærmest. Historien med koreaneren som takker for den hyggelige samtalen, og sier at du er den første jeg har snakket med på tre måneder, forteller noe om det, sier Johannessen.

Han sier at bedriftene ikke kan ta hele ansvaret for at en innflytterfamilie skal trives i byen og mener at både kommune og innbyggere må ta på alvor at de har en oppgave som vertskap.

Attraktiv

Jørgen Kristiansen mener kommunen har lykkes i å gjøre byen mer attraktiv blant annet ved å bygge ut barnehager, oppføre Kilden og Aquarama og etablere en internasjonal skole.

— Når vi nå spør våre hjørnesteinsbedrifter hva vi kan gjøre for dem, er utfordringen vi får å integrere de som kommer til byen. Spørsmålet er om de mellommenneskelige relasjonene er på plass, og det er der jeg vil utfordre byens befolkning, sier Kristiansen.

Han mener noen praktiske ting kan gjøres og foreslår egne nettsteder som skal gjøre det lettere for innflyttere. Andre byer har for eksempel laget meet up-sider for de som vil komme i kontakt med nye mennesker.

I tillegg foreslår han å samle fritidsaktiviteter på en egen nettside.

— Noe av dette handler bare om tilgjengelighet og at det skal bli lettere å skaffe seg informasjon.

BLE INVITERT: Jakob Sødal (th) husker da de første fra Vietnam kom til byen på 70-tallet. -Da var det en god del kristiansandere som inviterte dem hjem, sier Sødal som også har hørt om negative erfaringer fra innflyttere. Her sammen med datteren Bodil Margrete Sødal og Gracelia Nilsen (tv), opprinnelig fra Uruguay. Foto: Jon Anders Skau
TAR TID: Jorge Perez (tv), Freddy Munoz og Antonio Perez kom til Kristiansand fra Chile sent på 80-tallet. De mener det er fullt mulig å finne venner i Kristiansand, men at det kanskje tar litt tid. Foto: Jon Anders Skau
FORSKJELLIGE: Roussel Villanueva, opprinnelig fra Filippinene, tror det er litt forskjell på hvor åpne nordmenn er. -Når jeg treffer noen fra Nord-Norge, så er nok de litt mer åpne, sier hun. Her sammen med barna Lina Villanueva (tv) og Justin Villanueva. Foto: Jon Anders Skau

Venneklubb

I Kristiansand er det tatt initiativ for å lage møtesteder. Et av disse er Venneklubben som er dannet etter mønster fra en tilsvarende klubb i Stavanger.

Administrator Tor Dehli kjenner igjen beskrivelsen av Kristiansand.

— Jeg har snakket med en del som er med hos oss, og de oppfatter nok Kristiansand som en litt innesluttet by. Folk har sine ting som de driver med og er kanskje et litt innesluttet folkeferd, sier Delhi.

Langtidsprosjekt å bli inkludert

Innflyttere som Fædrelandsvennen møtte i sentrum lørdag, fortalte at det hadde gått bra å bli kjent med folk i Kristiansand.

Men det tok litt lang tid.

— De var kanskje litt lukket da jeg kom hit, men det var i 1989, og da var det ikke så mange utledninger her, sier Antonio Perez, opprinnelig fra Chile.

Roussel Villanueva har bodd i Norge i ti år. Hun mener folk i Kristiansand er mer inkluderende enn folk i Mandal. Hun tror også det er forskjell på nordmenn.

— Når jeg treffer noen fra Nord-Norge, så er nok de litt mer åpne, sier hun.

Kristiansandere selv vil stort sett ikke snakke med Fædrelandsvennen, men til slutt møter vi Jakob Sødal og datteren Bodil Margrete Sødal.

— Jeg husker da de første vietnameserne kom. Da var det en god del kristiansandere som inviterte dem hjem, men jeg må nok innrømme at vi ikke var så flinke til det, sier Jakob Sødal.

— Jeg vet at når det har kommet folk fra andre deler av landet, for eksempel fra Nord-Norge, så har det vært vanskelig for dem å komme inn i Kristiansands-miljøet, sier Bodil Margrete Sødal.