Fædrelandsvennen har valgt å anonymisere partene i denne saken, hvor Pinsebevegelsens etiske råd har gitt en klar oppfordring til sørlandsmenigheten om at den overgrepsdømte mannen ikke må brukes som forkynner eller i noen annen form for tjeneste.

Mannen ble i 2007 dømt til åtte måneders ubetinget fengsel for seksuell handling mot en 12 år gammel jente. Tiltalen omhandlet også seksuell omgang, men det ble mannen ikke domfelt for. Forholdet han ble dømt for, skjedde i 2005. Etter å ha sonet fengselsstraffen, er mannen i dag tilbake og aktiv i den samme menigheten. Det etiske råd mener at mannen i praksis fungerer som evangelist, eller forkynner.

Fraråder tjeneste

I et brev sendt til menigheten i starten av året er Pinsebevegelsens etiske råd krystallklare:

"Vi kan ikke tilrå at (den straffedømtes navn) har noen form for tjeneste i noen pinsemenighet ennå".

Rådet baserer dette på domfellelsen av mannen, samt et annet forhold som ligger over ti år tilbake i tid, der en kvinne som barn skal ha blitt seksuelt krenket. Dette er et forhold som ikke ledet til domfellelse, men rådet skriver at de likevel fester lit til denne kvinnens forklaring.

Rådet, ved Martin Ege, utdyper sitt syn skriftlig overfor Fædrelandsvennen.

"Vi fikk en henvendelse i juni 2010. Vi undersøkte saken og kom fram til at det ikke var gunstig å bruke en tidligere overgrepsdømt forkynner på det nåværende tidspunkt. Vi avsluttet saken med å sende et råd til menigheten, og det var at vedkommende ikke skal brukes i noen form for representasjon av menigheten", skriver rådet, og fortsetter:

"Så lenge han blir brukt av menigheten, så oppfatter folk at han representerer menigheten. Det kan oppleves for mange, spesielt de som er krenket, som at de ikke blir trodd i sin sak. Vår klare holdning er (...) at overgrepsdømte ikke skal brukes i sammenhenger hvor det er fare for at nye overgrep kan skje.

Menigheten har i et svar påpekt at mannen ikke fungerer som evangelist nå, men rådet skriver at de har opplysninger om at han nå i praksis fungerer som evangelist.

— Har sonet sin straff

Lederen av menigheten sier til Fædrelandsvennen at mannen har tatt sin straff, bedt om tilgivelse, gått i terapi og gjennomført et gjenopprettelsesprogram. Han mener det etiske råd bommer grovt.

— Vi skjønner ingenting av dette, for vi opplevde at rådet delte vårt syn, og at saken var oppgjort mellom partene. Han har sonet sin straff, og alle har rett på tilgivelse og en ny start i livet. Rådet viser mangel på et kristent menneskesyn – de burde lese bibelen litt nøyere, sier han.

Menighetslederen er også opprørt over at en tidligere sak som mannen ikke er dømt for, legges til grunn.

— Vi følger norsk rett, og at de mener at han skal be om tilgivelse for noe han ikke er dømt for, er forkastelig, sier han.

— Hva slags rolle har mannen i menigheten i dag?

— Han er aktiv som mange andre, og synger og kommer med vitnesbyrd. Han er også med å drive et lavterskeltilbud for voksne misbrukere. Men han er ikke i forkynnerstaben, sier han.

— Hva tenker du om at offeret og familien hennes nå ser at han er tilbake igjen?

— Overgrep er noe av det verste man kan bli utsatt for i livet. Jeg skjønner det er tunge prosessersom tar lang tid, og min første anbefaling den gang var at dette måtte meldes til politiet. Men vi har nå holdt på med denne saken i syv år, og jeg håper at alle parter nå kan gå videre etter utallige samtaler, sier han.

Den overgrepsdømte selv ønsker ikke å kommentere saken overfor Fædrelandsvennen.

- Familien har det vondt

Advokat Svein Kr. Haanes var bistandsadvokat til den da 12 år gamle jenta under rettsaken, og representerer familien i dag. Han reagerer kraftig på hvordan menigheten har opptrådt.

— Jeg synes det er underlig at han fortsatt jobber som forkynner i menigheten. En lærer eller en prest ville aldri fått tilbake jobben dersom de hadde blitt dømt for seksuelle overgrep. Mannen er aktiv i menigheten, og det er blitt hengt opp plakater som inviterer til møter der han forkynner, sier Haanes til Fædrelandsvennen.

— Jenta gjenopplever misbruket hver gang hun ser averteringene, og de gir henne følelsen av ikke å bli trodd. Både hun og familien har det veldig vondt nå, sier advokaten, og spør: Bør denne mannen ha tillit til å forkynne?