KRISTIANSAND: I Agder lagmannsrett er 58 åringen dømt til to års ubetinget fengsel. De fire meddommerne overkjørte de tre juridiske dommerne og forhøyet straffen. Faren er dømt til å betale sin datter over en million kroner i erstatning.

Av dommen i lagmannsretten fremgår det at domfeltes barn hadde en stresset barndom preget av dødsangst og frykt for faren. Datteren var redd for ikke å få "leve lenge i landet" om hun var ulydig sin far.

Den yngste datteren ble slått og jult opp fra hun var mellom tre og fire år. Dette har tiltalte benektet, men han har erkjent at han slo sin kone og to av barna. Han ble funnet skyldig i at han ved en rekke anledninger, fra den yngste datteren var fem til hun ble 14 år, slo henne med åpen og knyttet hånd og truet henne. Fra datteren var 11 til hun ble 14 begikk han flere seksuelle overgrep.

Stod nær Gud

I dommen fra lagmannsretten blir den domfelte betegnet som en dypt religiøs mann med stor offervilje og aktiv misjonsdeltakelse. "Tiltalte fører en nokså kontinuerlig dialog med Gud, og forelegger Gud avgjørelser han selv skal ta, selv fullstendig praktiske detaljer uten noen som helst åndelig eller annen verdimessig relevans. Denne dialogen med Gud gir seg også uttrykk i at tiltalte oppfatter at Gud svarer og på annen måte henvender seg til ham", heter det blant annet i dommen. Lagmannsretten peker videre på at det i sakens dokumenter fremgår at "tiltalte har svært høye tanker/ønsker vedrørende sin rolle i det kristne univers, slik at han står nærmere Gud og spiller en betydeligere rolle enn andre mennesker som ikke allerede er nevnt i Bibelen".

Familiemedlemmer har fortalt retten at når det ble stilt spørsmål til tiltalte, måtte han ofte vente på svar inntil han hadde foretatt en avklaring med Gud. "De forklarer at dette medførte at tiltalte fikk en svært høy autoritet hos dem, slik at det oppfattet det som at det omtrent var Gud selv de snakket med, og de fant liten grunn til å bestride eller opponere mot det tiltalte sa".

Tukte sine barn

Tiltaltes erkjennelse av å ha slått kona og to av barna skyldes at han var familieoverhode, som ektefellen og barna etter kristen plikt måtte adlyde. "Overfor barna begrunnet tiltalte den fysiske avstraffelse med at det var Guds vilje og Bibelens ord å tukte sine barn når man elsker dem. Tiltalte har i den forbindelsen formidlet til barna at han var styrt av Gud og han derfor måtte handle som han gjorde".

Lagmannsretten slår fast at den yngste datterens integritet er krenket, og at trusselen overfor kone og barn om en mulig fortapelse og å havne i helvete har vært "et vedvarende underliggende premiss i den religiøse opplæring som tiltalte vedvarende, systematisk og strukturelt og med usedvanlig trykk har prentet inn i barnesinnet hos fornærmede på en måte som ikke er akseptabel".

Lydighetsplikt

"Tiltalte har utøvet stor makt over sine familiemedlemmer, særlig med hans markering av egen nærhet til Gud. Samtidig var kravet om å adlyde gitt med begrunnelsen om at barn skal hedre sin far og mor, og at det er en forbrytelse mot Gud ikke å etterleve lydighetsplikten.

Den tiltalte har benektet seksuelle overgrep, men erkjent at han hadde en fysisk nærhet til sin yngste datter nærmest som en erstatning for manglende kontakt med ektefellen, som han senere ble skilt fra. Da den yngste datteren var den eneste igjen i familien ble hun et slags substitutt for faren.

Straffeskjerpende

Lagmannsretten sier det er straffeskjerpende at tiltaltes seksuelle handlinger er gitt en ekstra religiøs dimensjon koblet med nattverd, hvor skam og overgivelse til Gud er sentralt. "Dette religiøse aspektet, koblet med den tidligere omtalte rollen som tiltalte hadde i familien som autoritær formidler og tolker av Guds ord, har bidratt til å legitimere handlingene overfor fornærmede. Dette har gjort det ekstra vanskelig for fornærmede som er barn å ta til motmæle eller på annen måte gjøre motstand mot den foresattes handlinger", heter det blant annet i lagmannsrettens dom.

Lagmannsretten har funnet en rekke skjerpende omstendigheter. De fire meddommerne sier at straffeskjerpelsen i forhold til tingrettens dom er kommet fordi det er påkrevd å sende et klart signal til omsorgspersoner, særlig i slike religiøse miljøer som tiltalte og fornærmede har tilhørt.