KRISTIANSAND: — Hvordan vi kan gjøre inngangen til parkeringsanlegget så lite synlig som mulig vil være avgjørende for at fylkeskommunen frafaller innsigelsen, bekrefter teknisk direktør Ragnar Evensen i Kristiansand kommune overfor Fædrelandsvennen.
Etter et drøftingsmøte mellom toppbyråkrater og politikere i Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune har partene gått hver til sitt før de legger fram en skisse til løsning for det omstridte, men etterlengtede parkeringshuset under Øvre og Nedre Torv.
Anlegget skal ha 400-600 plasser, prisen er estimert til i størrelsesorden 200-300 millioner kroner.
- Ikke nymotens bygg
Fylkeskommunen reiste innsigelse mot parkeringshuset, både av hensyn til Torvet og Wergelandsparken som kulturminne, og den gamle kirkegården som ligger under deler av Torvet. Så lenge innsigelsen står ved lag, er bystyrets vedtatte reguleringsplan null verdt.
— Den største utfordringen er nok det som ligger over bakken, man vil unngå nymotens bygg som ikke passer med det som er der fra før. Torvet er et av de mest touchy områdene i Kristiansand sett fra Riksantikvarens side, forklarer fylkesordfører Terje Damman (H).
— Er det mulig å komme til enighet?
— Det tror jeg, svarer han.
Løsningen skal være som følger: Fylkeskonservatoren ber om at antall bygg ved Wergelandsparken ikke overstiger dagens to. I praksis løses dette ved å integrere en inngang i paviljongen.
I tillegg kommer en inngang på hjørnet av parken, tvers over gata for Domkirken. Det betyr at det andre bygget i parken, det offentlige toalettet, til gjengjeld må fjernes eller integreres i denne inngangen.
Pris og vilje
Kravet til rømning tilsier at det aldri skal være mer enn 50 meter til nærmeste utvei. Andre innganger til det 240 meter lange anlegget blir da via rådhuskvartalet på Øvre Torv, kvartal 32 og et glassbygg i området ved Sparebanken Pluss på Nedre Torv.
— Tirsdag skal jeg ned og snakke med arkitekten om han kan lage en utforming som blir mindre ruvende, opplyser Ingvald Kårikstad, kommunens prosjektleder.
— Hvor sannsynlig er det at parkeringshuset ser dagens lys?
— Det er veldig avhengig av hvor kostbart det blir og om næringslivet stiller opp – altså hvor stor vilje det er til å bygge det, svarer Ragnar Evensen.
Tviler på behovet
På tampen av drøftingsmøtet holdt fylkesordføreren en aldri så liten appell, der han henviste til at regionen er pålagt å bremse trafikkveksten. Å legge til rette med flere parkeringsplasser er feil medisin, mener han.
— Man kan stille spørsmål ved om det er behov for parkeringshuset når man ser hvor god kapasitet det er i de andre anleggene i sentrum. Men det er opp til kommunen, det virker som de har tenkt gjennom dette, uttaler Damman.
Det ventes at saken finner en løsning innen et par måneder, før kommunen går i dialog med aktuelle utbyggere. Ops-modellen (offentlig-privat samarbeid) er meget nærliggende, det var slik Aquarama ble en realitet.
Knas vil fortsatt bygge
— Knas er fortsatt på tilbudssiden, forutsatt at det ikke legges inn for mange føringer som umuliggjør bygging. Vi kan tilby oss å bygge enten alene eller sammen med andre, uttaler adm.dir. Jan Omli Larsen i Kristiansand Næringsselskap (Knas) til Fædrelandsvennen.
Han er oppdatert på fremdriften, synes det går noe tregt, men avventer en eventuell forespørsel fra kommunen:
— Det er opp til kommunen å velge hvordan man vil henvende seg til aktuelle byggherrer.
Knas og kommunens parkeringsselskap har sammen dannet Torvet Parkering AS, men etter at p-selskapet måtte investere i Kilden Parkering har de neppe råd til et nytt storprosjekt.
Sentrale eiendomsinvestorer i Kvadraturen, så som Ivar Mjåland og Jon Bjørgum, har signalisert vilje til å bidra for å få parkeringshuset realisert, noe som anses nødvendig for å øke kundestrømmen til sentrum.
— Ikke sikkert det er en dum tanke. Dette er en ganske stor investering for alle å ta alene, sier Knas-direktøren.
— Men et automatisk anlegg er utelukket?
— Basert på driftskostnader og folks modenhet i forhold til et slikt anlegg har vi sagt at de gjerne må regulere et automatanlegg, men vi vil ikke bygge det, svarer Larsen.
- Det blir ikke billig
Så mange som 12.000 personer kan ha blitt gravlagt under det som i dag er biblioteket, Wergelandsparken og Torvet på 1600- og 1700-tallet. Fylkeskonservatoren har fått i hjemmelekse å undersøke hvordan kirkegårdsrestene best kan undersøkes, og hvor mye dette vil koste byggherren.
— Hovedproblemet er hva man gjør med skjelettene. Det er ikke godt nok å fjerne og grave dem ned på den nye kirkegården i Voie, dette er unikt materiale fra byens befolkning og da må det gjøres en forsvarlig antikvarisk undersøkelse, uttaler fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar til Fædrelandsvennen.
Han skal nå sette opp et regnestykke, og anslår et sekssifret beløp for jobben:
— Vi vet lite om hvor mye som er igjen, men tror det er en hel del. Det blir ikke billig.
Det er i 125-årsjubileumsboken for dagens domkirke, utgitt i 2010, at Stylegar har tallfestet antall begravde. Anslaget er gjort ved å telle hvor mange som ble gravlagt enkelte år, og gange ut med antall år. Her lå byens eneste gravplass til langt ut på 1700-tallet.
Fram til slutten av 1700-tallet brukte byens rikeste selve kirkekjelleren som gravsted, til sammen om lag 600 mennesker ble båret ned trappene. Men kistene forsvant opp i røyk ved bybrannen i 1880. Byens kirke ble opprinnelig vigslet i 1696 under navnet Trefoldighetskirken, som brant ned i 1734.