KRISTIANSAND: — Jeg er usikker på hva som kommer til å skje framover. Det er skummelt, sier 18-åringen.
Roger er en av 7000 elever i Norge, og 190 i Vest-Agder som ikke har fått læreplass som de har krav på.
— Skolen la opp til at alle skulle ut i lære, og jeg var ikke forberedt på at det ikke skulle skje. Derfor er det så vanskelig nå: Jeg klør meg i hodet og lurer på hva som skal skje nå, sier Roger Kvalbein , som intenst ønsker å levendegjøre drømmen om å bli bilmekaniker.Nå venter han for å se hva opplæringskontoret i fylket vil foreslå av løsninger senere i september.
— Det er dårlig at jeg og de andre unge må gå en måned ut i skoleåret uten å ha noe å gjøre, sier Roger.
Andre tilbud
— Vi vurderer situasjonen nøye fra dag til dag og vurderer hvilke tilbud vi kan gi den enkelte etter hvert.
Det har vi ennå ikke tatt endelig beslutning om. Vi formidler til læreplass fram til 15. september, og de som ikke har fått plass innen da, må vi vurdere andre tilbud til, sier fagopplæringssjef Tove Karlsrud i Vest-Agder fylkeskommune.
Ett alternativ som fylkeskommunen vurderer er for første gang å opprette en egen klasse, VG3, der eleven gis samme fagopplæring i skole som de ville fått som lærling i en bedrift. I fjor kjøpte Vest-Agder slike plasser i andre fylker.
— Men de 190 elevene fordeler seg på 50 fag der noen fag bare har én kandidat, så vi kan ikke opprette VG3-tilbud for alle disse. Derfor sonderer vi samarbeid med andre fylkeskommuner om både VG3 og påbygningsår der elevene i stedet for læreplass leser for å få studiekompetanse, sier hun.
Flest elever uten læreplass er det innen byggfag og teknikk og industriell produksjon, faget som Roger har.
Ikke mer teori
Roger vil ikke ta i mot et tilbud om påbyggingsår.
— Jeg var så klar til å gå ut og jobbe fysisk nå, og det å lese masse teori frister ikke, sier han, og vurderer å takke ja dersom han får tilbud om VG3 med praktisk opplæring.
— Det er greit å holde på med noe som er relevant. Men hvis jeg får tilbud om noe som er helt på siden i forhold til å bli bilmekaniker, da vil jeg heller prøve å få meg en jobb og se om jeg etter hvert kan skaffe meg læreplass på egenhånd, han.
— Jeg synes det er dårlig at skolen ikke ser allerede ved juletider at de har dårlig med læreplasser og skaffer reserveløsninger, sier Roger.
Vanlig
— Hvert år har vi 100-150 stykker uten læreplass plass i Vest-Agder, så dette er ikke spesielt i år. Flere læreplasser hadde løst noe. Jeg skulle ønske at alle som ønsket komme i bedrift kom ut, og vi jobber for det. Men dette kan ikke vi styre, ettersom bedriftene velger hvem de vil ta inn. Det er viktig at ungdommen kan markedsføre seg selv på god måte og at de står på selv og besøker bedrifter, sier Karlsrud.
Hun forteller at noen som ikke får læreplass velger å ta et venteår og jobber med noe annet, noen tar VG3, andre tar påbygging med studiekompetanse, mens noen går i militæret.
- Gedigen glipp
— Jeg er skikkelig lei av at alle skylder på alle.
Dersom dette er elever med rett til studiekompetanse/yrkeskompetanse, er det en gedigen glipp fra fylkeskommunen. Alle skal ha plass, og dersom ikke næringslivet stiller med læreplass, har fylket og skolene ansvar for å legge til rette for praktiske løp i skolens regi, sier Randi Øverland . Hun var statssekretær i Kirke-, utdannings— og forskningsdepartementet 1990–95 og 2000–01 med ansvar for gjennomføringen av Reform 94. — Aust-Agder har gjort det i mindre skala, men Vest-Agder har aldri lagt til rette for slike alternative løp. De bør gjøre det de kan og skal for å legge forholdene til rette for de unge som ønsker fagbrev. Problemet er viljen til å snu seg om og betale litt for å ordne plasser. Det går ut over de unge, og i neste runde næringslivet. Ikke rart at vi får dropp-outs i skolen, sier hun.
— Fylkeskommunene påstår at de har oppfylt opplæringsretten dersom ett av tre av elevenes ønsker er oppfylt. Problemet er at mange elever som kun vil ha læreplass skriver opp allmennfag på tredjeplass. Og hvis de får tilbud om et tredje påbygningsår, har de «mistet» retten på lærefagsplass. Dette er ikke bra i forhold til Reform -94 og grunntanken der. I tillegg vet vi at læreplasser i arbeidslivet nå konkurrerer sterkt med Nav sine praksisplasser, sier Øverland.
- Øk tilskuddet
— Rammevilkårene for lærebedriftene må bli bedre, og tilskuddet til lærebedriftene må tilsvare det en yrkesfaglig skoleplass koster, ca. 140.000 kroner. Tilskuddet til lærebedriftene er ca. 112.000. Stat og kommune må bli flinkere til å prioritere lærebedrifter når de gir kontrakter og ha lærlingeklausuler ved offentlige anskaffelser, sier NHOs kompetansedirektør Are Turmo.
NHO-bedriftene har hatt en økning på ca. 1.600 lærlinger siden begynnelsen av 2011, til totalt 18.940 lærlinger nå.
— Offentlig sektor må bli langt bedre til å ta inn lærlinger . Nær 80 prosent av alle lærlinger er i private bedrifter. Dessverre ser vi at det offentlige ligger langt etter, og potensialet for flere lærlinger blant annet innen helsefagene er stort, sier Turmo.
9000 av totalt 35 000 lærlinger i Norge er i offentlig sektor.