Fædrelansvennen har stilt justisminister Grete Faremo følgende spørsmål om Kongo-saken:
— Hvordan stiller du deg til Morten Furuholmens anmodning om at justisministeren må involvere seg direkte når det gjelder Moland og French?
— Har du snakket med den kongolesiske justisministeren?
— Hvordan mener du det norske systemet med soningsoverføring skal praktiseres (i land som ikke det er gjort faste avtaler med)?
— Hva kan og bør nordmenn som er domfelt i utlandet forvente å få av hjelp av norske myndigheter?
— Mener du fengselsstraffer prinsipielt bør sones i landet forbrytelsen er begått?
Til svar fikk vi en redegjørelse fra ekspedisjonssjef Marianne Vollan i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet.
Her er svaret i sin helhet:
"Etter overføringsloven er det mulighet for soningsoverføring ved en ad-hoc avtale med land som ikke er tilsluttet den Europeiske overføringskonvensjonen, eller som Norge ikke har inngått en bilateral avtale med. Norge har i noen få tilfeller inngått slike avtaler etter søknad fra norske borgere som var fengslet i utlandet. Søker en norsk borger fengslet i utlandet om soningsoverføring vil norske myndigheter undersøke de muligheter som foreligger, og om det kan være grunnlag for å inngå en ad-hoc avtale hvis vedkommende ikke befinner seg i et avtaleland.
Norske borgere i utlandet er undergitt vedkommende lands straffelov og landets domstoler. Norske borgere som begår kriminelle handlinger i utlandet er selv ansvarlig for den situasjonen de er havnet i.
Når det er sagt har myndighetene også en forpliktelse til å vurdere de muligheter som foreligger i tilfeller hvor det søkes om soningsoverføring, samt benytte de virkemidler som finnes i gjeldende regelverk. Norske myndigheter bistår også med humanitær hjelp og støtte til fengslede nordmenn i utlandet via utenrikstjenesten.
Hovedprinsippet i internasjonal strafferett er at det straffbare forholdet skal pådømmes, og at straffen skal gjennomføres i det land hvor forholdet er begått.
Systemet med soningsoverføring er imidlertid etablert ut ifra en erkjennelse av at det av rehabiliteringsgrunner er mest hensiktsmessig at straffen gjennomføres i domfeltes hjemland. Årsaken til at Norge satser på overføre flest mulig utenlandske innsatte til hjemlandet er at de ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet, men utvises til hjemlandet. Det samme prinsippet må også gjelde for norske borgere som soner i utlandet og som skal tilbakeføres til det norske samfunnet.
Justisdepartementet er derfor opptatt av at flest mulig, både utenlandske innsatte og norske borgere, får anledning til å gjennomføre straffen i sitt hjemland.
I samarbeid med Utenriksdepartementet følger Justisdepartementet utviklingen i denne saken nøye. Tidligere justisminister Knut Storberget har signalisert overfor kongolesiske myndigheter et ønske om å starte forhandlinger for eventuelt å kunne inngå enad-hoc avtale om soningsoverføring.
Situasjonen i Kongo og mulighetene for en eventuell soningsoverføringsavtale vurderes derfor fortløpende. En delegasjon fra Justisdepartementet har vært i Kongo og signalisert vilje til å gjennomføre en soningsoverføring til Norge."
