Det kommer fram i hovedorganisasjonen Virke Trening sin befolkningsundersøkelse fra 2013. Den viser klart at nordmenn ønsker uorganiserte treningsformer når de skal bedrive fysisk aktivitet.
— For mange unge og voksne er det mer naturlig å trene ved et treningssenter enn å melde seg inn i et idrettslag. Mange er medlemmer i idrettslag, men det er ikke der vi er aktive. De fleste er aktive på andre, uorganiserte arenaer, som for eksempel treningssenter, sier Anne Thidemann, som er direktør i Virke Trening.
En av tre
Undersøkelsen ble foretatt i mai og juni i fjor. Et representativt utvalg nordmenn ble spurt om sine treningsvaner. Den viser at kun seks prosent av de spurte velger et idrettslag som sin foretrukne idrettsarena.
Samtidig sier 29 prosent at de foretrekker et privat treningssenter. Mest populært er uorganisert aktivitet som fotturer eller utendørsaktiviteter som sykling eller løping.
Utviklingen de siste 25 årene har vært entydig. Stadig flere trener på treningssentre, mens andelen som driver aktivt i idrettslag synker. Tall fra Norsk Monitor viser følgende:
Tallene
• I 1989 trente 15,4 prosent i idrettslag, mens bare 8,5 prosent trente i treningsstudio.
• I 1999 gikk treningsstudioene for første gang forbi idrettslagene. Da trente 13,2 prosent i idrettslag, mens 16,9 prosent trente i treningsstudio.
• I 2007 trente 15 prosent i idrettslag, mens 25 prosent trente i treningsstudio.
• I 2013 trente 13 prosent i idrettslag, mens 32 prosent trente i treningsstudio.
Tallene for fjoråret er ikke veldig ulike dem man finner i Virkes befolkningsundersøkelse.
— Tilgjengelighet
— Bakgrunnen for at treningssentrene er så populære handler om tilgjengelighet og kompetanse. Mange har godt utstyr, tidsaktuelle tilbud og stor variasjon i tilbudet. Man kan trene når som helst, mens idrettslagene tradisjonelt har hatt et meget begrenset treningstilbud til de som ikke er konkurranseaktive, sier Thidemann.
— Det er et mangfold av tilbud veldig mange steder, med for eksempel tilbud om uteaktiviteter. Dette er relativt sett nytt, men noe vi vil se mer av i fremtiden, tror direktøren i Virke trening.
- Ulikt nedslagsfelt
Anne Thidemann mener treningssentrene i økende grad også lokker til seg ungdom som gjerne vil fortsette å trene, men som ikke vil gjøre dette i idrettslagene som tradisjonelt har hatt mest fokus på konkurransedelen av idretten.
Det er Anne-Lene Bakken Ulseth enig i. Hun har doktorgrad i sosiologi, og har forsket på fysisk aktivitet blant voksne i Norge.
— Treningssentrene og idrettslagene har ganske ulikt nedslagsfelt. De overlapper hverandre, ettersom idrettslagene primært er for barn og unge voksne, sier hun.
Treningsgrupper
Bakken Ulseth tror en av årsakene til at flere velger treningssenter er at det tilbys treningsgrupper som gjør at man kan oppleve den samme tilhørigheten som man ville fått i et idrettslag, uten å kjenne på konkurransefokuset.
Stadig flere treningssentre legger nemlig nå opp til tilbud som tidligere har vært forbeholdt andre arenaer, som idrettslagene, eksempelvis løpe- og sykkelgrupper og kostholdsveiledning. Treningssenteret EVO i Oslo har blant annet knyttet til seg Mads Kaggestad som gir råd om sykling (se undersak).
- Veldig populært
— Organiserte treninger for voksne er et område som idretten ikke har prioritert, og det er ikke det de ser på som sitt hovedansvar. Idretten har barn og unge som sitt fokus, og det er begrenset hva de rekker over, sier hun.
Mosjonistveteran: - Perfekt
Kristiansanderen Tor Kåre Høsteland (63) har i sju år vært medlem av henholdsvis sykkelgruppen til Team Trivsel og sykkelgruppen Team Spring sykkel, i regi av to treningssentre i Kristiansand. Han sier at han begynte ved en tilfeldighet, men legger ikke skjul på at han er blitt hekta på de to-tre faste treningsøktene i uka.
— Jeg er usikker på om de øvrige sykkelklubbene i byen har noe for meg og mitt nivå. For meg er denne sykkelgruppa perfekt. Jeg er i bedre sykkelform nå enn da jeg begynte, selv om jeg og en kompis er eldstemann av samtlige, sier han.
Instruktør på sykkelgruppa i Spring, Sture Dahl, er også medlem av Kristiansands Cykleklubb. Han mener grupper innen sykling, langrenn, løping m.m. som organiseres gjennom treningssentre senker terskelen for å begynne med disse aktivitetene.
— Vi markedsfører oss med at vi er for absolutt alle. Er du på et veldig høyt nivå, velger du kanskje en sykkelklubb i stedet.
Lene Røstad er daglig leder for treningssenteret. Hun sier dette om sykkelgruppen:
— Det er veldig populært. De som er med føler en tilhørighet lik den man får i et idrettslag. Vi kunne helt sikkert startet opp en sykkelklubb hos oss.
Idrettsforbundet
Utviklingssjefen i Norges idrettsforbund ser flere utfordringer med at mange velger treningssenter fremfor idretten.
— Det er en utfordring med kostnadene, da det er relativt dyrt å være medlem i et treningssenter. Det er heller ikke spesielt sosialt. Idretten kan bidra med lavere kostnader, du blir kjent med dem du trener med, samtidig som man blir tilknyttet nærmiljøet, sier Anja Rynning Veum, utviklingssjef i Norges Idrettsforbund.
Hun forklarer at en av tre medlemmer i idrett i regi av idrettsforbundet er voksne.
— Vi skulle gjerne hatt flere tilbud rettet mot voksne i regi av idrettsforbundet. Samtidig synes vi det er flott at folk er fysisk aktive, og vi må innse at treningssentrene kan tilby ting som idretten og frivilligheten har vanskeligere med å tilby,sier hun.
— Idretten må tenke nytt
Den tidligere toppsyklisten Mads Kaggestad mener idrettsklubbene må ta innover seg konkurransen med treningssentrene.
— At stadig flere velger å trene blant stadig flere tilbud på treningssentre, innebærer frafall og dårligere rekruttering til idrettsklubbene, påpeker Mads Kaggestad.
Han skriver fast en blogg for treningskjeden EVO, og jobber også med å motivere ansatte i næringslivet til å komme i gang med trening.
Samarbeid
— Både idretten og treningssentrene har et ønske om at folk skal komme i form, og så handler det selvsagt også om kommersiell versus mer idealistiske motiver i tillegg. I stedet for at idrettsklubber skal se på at medlemmer enten slutter for å begynne på et treningssenter, eller at potensielle medlemmer velger treningssenteret fra starten av, kan det være en idé å få til et samarbeid med treningssenteret, slik noen klubber allerede gjør. Idretten må i hvert fall tenke nytt, hvis ikke vil den tape ytterligere terreng. Og det vil være synd, fordi jeg mener at det fortsatt finnes sosiale og konkurranserettede elementer i idretten som selv egne grupper innen treningssentrene ikke kan matche.