Transportetatene presenterer i formiddag sitt felles plangrunnlag til Nasjonal transportplan for årene 2018-2029. Her rangeres prosjekter på veg, bane og langs kysten etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Størst positiv nytte

Og ny riksvei 41, Timenes-Kjevik, trekkes frem som en av veiprosjektene blant riksveiene som gir størst positiv netto nytte.

De andre riksveiprosjektene er E134 Saggrenda — Elgsjø, rv. 111 Dondern - Hafslund, rv. 35 Åmot-Vikersund og rv. 22 bru over Glomma.

Nytten er blant annet knyttet til sparte trafikantkostnader, kostnader for næringslivet og ulykkeskostnader.

Prioriteres av Vegvesenet

Transportetatene er i sitt arbeid bedt om å prioritere hvilke veier som bør bygges, gitt fire forskjellige rammer (lav, basis, middels og høy). I alle rammer er det lagt til grunn 1,13 milliarder statlige midler til utbygging av rv 41/rv 451 på strekningen Timenes– Kristiansand lufthavn Kjevik i Vest-Agder.

"Prosjektet er sammfunnsøkonomisk lønnsomt. Utbyggingen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet," står det i rapporten.

Rikvei 9 videreføres

Det er også lagt til grunn at utbedringen av rv 9 i Setesdal i Aust-Agder videreføres. For alle rammer er det satt av 560 millioner kroner i statlige midler, samt 80 millioneri "annen finansiering".

Sykkelekspressveg

Transportetatene anbefaler også utbygging av sykkelekspressveger i de ni største byområdene i landet.

I Kristiansand gjelder dette sykkelekspressvegen E18 Vollevann – Oddemarka – Tordenskjoldsgate.

Kristiansandsregionen har forøvrig den høyeste sykkelandelen av de største byområdene (9 prosent).

På sykkelekspressveiene skal det være mulig å sykle i 30-40 km/t. Kostnadene anslås til 7,8 milliarder kr.

E 39 Gartnerløkka - Kolsdalen

I høy ramme er det lagt til grunn statlige midler til prosjektet E39 Gartnerløkka–Kolsdalen, som inngår i planene for en ny samferdselspakke for Kristiansand.

Etatene skriver at prosjektet er viktig for framføringen av alle transportformer til Kristiansand sentrum og for å ivareta gjennomgangstrafikken.

"Prosjektet gir også bedre adkomst til Kristiansand havn. Sårbarheten i dagens vegnett, der selv små hendelser skaper store utfordringer, blir redusert. Videre legger prosjektet til rette for kollektivtrafikken og omfatter sykkelekspressveg."

Riksvei 41 Aust-Agder

Strekningen Herefoss - Hynnekleiv på riksvei 41 i kommunene Birkenes og Froland i Aust-Agder ligger også inne i høy ramme med 220 millioner kroner i statlige midler. Prosjektet omfatter utbedring av dagens veg med noe breddeutvidelse, kurveutretting og forsterkning av vegens bæreevne.

Innseiling Kristiansand

Dersom høy ramme vedtas, ønsker transportetatene også å bruke 71 millioner kroner på utdyping av innseiling til nytt havneavsnitt ved Konggård/Vige, siden Kristiansand kommune har vedtatt å flytte store deler av havneaktiviteten ut fra sentrum. Tiltaket defineres som viktig dersom Kristiansand havn skal kunne øke godsomfanget.

Vil halvere transportutslipp innen 2030

I sitt forslag til NTP for 2018-2029 er målet nullvekst i privatbilismen i byer og byområder, og at klimautslippene fra privatbiler, tungtransport, fartøy, fly og anleggsmaskiner samlet reduseres med om lag en halvpart innen 2030. – Null- og lavutslippskjøretøyer skal ha fordeler som er store nok til å sikre et raskt skifte. I klartekst betyr dette at de aller fleste som kjøper ny personbil om ti år, velger en nullutslippsbil, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

I tillegg må flere personer som bor i byområder, slutte å bruke bil og heller gå, sykle eller ta kollektivtransport, skriver Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor i forslaget.

Også for større kjøretøy og båter

I tillegg må nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutspillskjøretøy, skriver etatene i forslaget.

For båttransport setter etatene et mål om at 40 prosent av alle skip i nærskipsfart skal bruke biodrivstoff eller være lav- eller nullutslippsfartøy innen 2030. ## Varsler slutten på gratiskjøring med elbil

Tranportetatene varsler også at det vil bli dyrere å kjøre elbil i tiden som kommer. Pengene skal brukes på å finansiere kollektivtransport og tiltak for gående og syklende.

I forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) for 2018-2029 skriver etatene at elbiler må gå fra ingen til lave avgifter og at de må begynne å betale bompenger – selv om de fortsatt vil få lavere sats enn bensin- og dieselbiler.

Etatene vil også la elbilister fortsette å kjøre i kollektivfelt, men bare på de stedene der bilistene hindrer kollektivtransporten.