Nå ser hun til og med lyst på muligheten til å redde hele kloden fra overoppheting når verdens ledere samles i Paris om et år. Og gleder seg til februar, for da skal hun legge fram helt nye klimamål med forslag til hva Norge skal bidra med for å plage jordens atmosfære mindre etter 2020. — Men ærlig talt, Tine Sundtoft, regjeringen har i hele år fått så kraftig kritikk for sin svake miljøprofil at det er fristende å spørre om du egentlig er en antiklimaksminister?
— Overhode ikke! svarer klima- og miljøministeren kjapt, og benker seg fornøyd i biblioteket på Hotell Norge i Lillesand. For hun er nettopp hjemvendt fra klimatoppmøtet i Lima der hun fikk godord for sine konstruktive handlinger, så et surt spørsmål fra lokalpressen ødelegger ikke julehumøret:
— Faktum er at det aldri har vært lagt fram et så offensivt klimabudsjett som i år. Så ble det et enormt negativt mediekjør, men også Trine Skei Grande måtte til slutt innrømme at vår klimasatsing var bedre enn de rødgrønnes. Og ved nærmere gjennomlesning sa også KrF at det var bedre enn ved første øyekast.
Millioner og milliarder
— Hvorfor klarte dere ikke å kommunisere det, da?
— Vi kommuniserte det, men noen hadde bestemt seg for å skyte løs før de satt seg inn i realitetene. Så har vi stått gjennom det, og endt opp med et godt budsjett for 2015 som ble ytterligere forsterket av KrF og Venstre, sier Sundtoft, og ramser opp alle millionene som gis til fond og forskning som skal gjøre næringslivet i stand til å omstille seg. Hun durer gjennom postene til jernbane, sykkelstier og vindmøller, slenger på noen milliarder til Statkraft, og lar seg bare stanse av et nytt spørsmål:
— Er du som klimaminister rett og slett glad for at oljeprisen faller nå, slik at vi tvinges til å tenke nytt?
— Glad vil jeg ikke si, men det bekrefter ytterligere behovet for den omstillingen vi skal gjennom, og som kommer fortere enn vi aner. Regjeringen varslet i trontalen at vi i fremtiden må være beredt på å leve av noe annet enn olje og gass.
Kjenner på kroppen
— Og nå får dere drahjelp av dårligere tider?
— Det blir alltid større omstillingsforståelse når man kjenner på kroppen at noe må gjøres. Situasjonen gjør også at vi nå kan bruke handlingsregelen slik det var ment at den skulle brukes - til å investere mer i infrastruktur, utdanning, forskning og vekstfremmende skattelettelser som gjør næringslivet i stand til å forberede seg på endringene som må komme.
— Men etter at regjeringen la fram sitt første blå budsjett har velgerne forlatt dere i horder og løftet Ap til himmels?
— Vi har levert det vi skulle levere på, men det er krevende å få folk til å skjønne at vi må belage oss på endringer. Slikt blir ikke i første øyeblikk belønnet med allmenn tiljubling, men jeg tror folk vil se sammenhenger på sikt.
Topp og bunn
— Hva var ditt beste - og ditt verste - øyeblikk som politiker i 2014?
— Det beste var da vi fikk landet avtalen i Lima natt til søndag. Da Kina i plenum takket Singapore og Norge for brobyggerrollen, og den kinesiske miljøministeren sa «You listened carefully and worked hard».
Det verste øyeblikket var i mars da du spurte meg: «blir du sittende lenge?«
— Virkelig?
— Ja, det er sant.
Ettersom Fædrelandsvennens spørsmål representerer årets politiske nullpunkt, må vi i all beskjedenhet kunne slutte at Tine Sundtoft har hatt et aldeles strålende år. Og Lima var altså toppen.
Folkelig forklaring
— Du har påpekt nødvendigheten av å folkeliggjøre klimadebatten. Kan du forklare folkelig hva dere egentlig ble enige om i Lima?
— Ja. Forskjellen mellom Kyotoavtalen og den avtalen vi skal forhandle fram i Paris neste år er at Kyotoavtalen bare forplikter på ti prosent av utslippene i verden. I Lima ble vi enige om at alle land skal bidra, og helst i løpet av første kvartal 2015 legge fram mål for hvordan de skal klare å redusere utslippene. I mange år har vi også stanget mot en todeling av verden i i-land og u-land, men dette er nå brutt opp ved at land som Kina, Brasil, India og Sør-Afrika påtar seg mer ansvar.
— København-møtet i 2009 ble en fiasko. Hvorfor skal vi tro at man i Paris vil lykkes i å sette opp forpliktende utslippsmål for 2030 slik at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke øker mer enn to grader?
— Siden 2009 har verden fått en helt annen forståelse av klimaproblemene, blant annet gjennom FNs klimarapport, og klimaskepsisen er borte. Vi kjenner nå på kroppen at det blir mer ekstremvær, og samtidig har det skjedd en teknologiutvikling som de færreste hadde fantasi til å forestille seg for fem år siden. For eksempel at det finnes el-biler med en rekkevidde på 50 mil. Det å være teknologioptimist er ikke lenger science fiction, og utviklingen kommer bare til å gå kjappere og kjappere.
Obama verner
— President Obama la for få dager siden ned forbud mot olje-og gassleting i Bristol Bay i Alaska, et verdifullt fiskeriområde. På tide å gi Lofoten samme vern?
— Samarbeidsavtalen med Venstre og KrF skjermer Lofoten i denne stortingsperioden. Bestemmelsen Obama har tatt er basert på en helt annen kunnskap enn man hadde før, og den dagen vi får en global pris på karbon, vil enkelte prosjekter framstå som mindre lønnsomme enn i dag, svarer klimaministeren.
Det kan lyde som godt nytt for lofottorsken, og dette med global karbonpris er noe Sundtoft kan snakke mye og lenge om. Enkelt sagt vil det gjøre det så dyrt å slippe ut CO2 at alternative energikilder blir mer attraktive.
- Gi oss regler!
— Da regjeringen arrangerte klimadugnad med næringsliv og organisasjoner i mars, ble det sagt at alle ivrer etter omstilling og at det i virkeligheten er politikerne som henger etter. Gi oss regler, så skal vi følge dem, sa de.
— Ja, tanken bak klimadugnaden er å definere utfordringene og finne ut hvordan vi kan jobbe med dette. Men det hjelper ikke å lage særnorske regler som er så strenge at norsk industri går dukken, og produksjonen flyttes til billigere og mer forurensende land, svarer Sundtoft - og vender igjen tilbake til nødvendigheten av global karbonprising som vil gjøre det like dyrt å forurense overalt.
Gode venner
— Til slutt får du får komme med et klimaønske for 2015?
— Det største og mest optimistiske er at vi om ett år drar fra Paris med en realistisk avtale som er tilstrekkelig for å begrense oppvarmingen av kloden. Etter Lima har fått vi god fart og riktig retning, og det er jo deilig!
— Og du er fortsatt klimaminister på Paris-møtet ved juletider neste år?
— Det håper jeg. Jeg fikk så mange gode venner fra hele verden i Lima, så jeg vil gjerne tilbake til dem.