KRISTIANSAND: En gruppe forskere ønsker å bruke 42 millioner på forskningsprosjektet der målet er at barn i Agder stiller mer likt ved skolestart.

Nå kan prosjektet gå glipp av ni millioner fra Vest-Agder. Bakgrunnen er skepsis fra både politikere og forskere.

— Det er et stort beløp. Skal vi bruke så mye penger, må vi bli overbevist om at det er akkurat dette vi trenger, sier fylkesvaraordfører Thore Westermoen (KrF).

Læring

En av innvendingene er at det er feil å starte læring i barnehagen og teste femåringer.

— Jeg er enig i at det skal være lek i barnehagen, og jeg har en motforestilling mot å gjøre barnehagen mer skolepreget. Den skal være preget av lek og frihet, sier Westermoen.

Han legger til at hovedargumentet mot prosjektet likevel er at det er kostbart og at effekten er usikker.

Forandret

Hele prosjektet er justert etter kritikken. Det er ikke snakk om læringsmål og barnehagene skal bruke egne pedagoger.

— Jeg er glad for at de har forlatt den opprinnelige formen, nå minner det mer om et vanlig utviklingsprosjekt i barnehagen, sier Birte Simonsen, dekan ved UiA og en av de som har kritisert prosjektet.

Likevel er hun fortsatt kritisk til deler av Agderprosjektet.

— Jeg mener fortsatt at det smaker av at det skal være forberedelse til skole. Barnehagen skal ha en egenverdi og ikke være en treningsleir for skolen. I barnehagen har fokuset vært hva de ansatte skal utføre og ikke hva barna skal oppnå.

Lek

Agderprosjektet blir ledet av Mari Rege og Ingunn Størksen ved Universitetet i Stavanger. Mandag møter Størksen fylkespolitikere for å forklare formålet og avklare det de mener er misforståelser.

— I vårt forskningsprosjekt er det ingen instruksjonslæring i den forstand at en lærer sitter og underviser. Det er læring basert på lek i tråd med rammeplanen for barnehagen. Det vil si at i tillegg til fri lek, er det lek med veiledning der voksne stimulerer til læring ved bruk av materiell eller lekbaserte læringsaktiviteter.

Hun forklarer at de vil bruke barnehagens egne pedagoger som vil få ekstra opplæring. I tillegg får barnehagene ressurser til å leie inn vikar.

— Det vi håper er at vi utjevner forskjeller som i dag er mellom barn, slik at de starter likere når de begynner på skolen.

Forandringer

Størksen mener kommunene i Agder nå har en unik mulighet til å få flere ressurser inn i barnehagen og å styrke kompetansen.

— Men selv om det er forandringer, vil dere fortsatt teste ferdighetene?

— Det er slik forskning fungerer. Skal vi måle resultater, må vi også ha en vurdering. Men tallene brukes kun av forskerne på gruppenivå og vi bruker kodeliste slik at ingen har innsyn i hvem dette er.

Birte Simonsen er enig i at prosjektet er bedre enn tidligere, men spør seg hva som er igjen av det opprinnelige.

— Det er jo politisk og forskingsmessig interessant at de nå ber om penger til noe helt annet enn det som ble presentert tidligere

Størksen svarer:

— Det som er nytt er at det blir flere voksne i barnehagen og satt av mer tid til hvert enkelt barn. Og ansatte i barnehagen får videreutdanning innen veiledet lek og helt ny forskning. Dette gir en større teoretisk forståelse og grunnlag for enda bedre praksis.

Støtter prosjektet

Høyre kan komme til å sikre penger til mer læring i barnehagene etter at forskerne forandret prosjektet.

— Prosjektet er annerledes nå enn tidligere. De skal bruke barnehagens pedagoger slik at kompetansen blir igjen i barnehagen. Undervisning ved hjelp av lek er både interessesant og viktig siden det kan gi et likt grunnlag når de begynner på skolen. Det er viktig for å få gjort noe med levekårene, sier Sally Vennesland (H).

Frp er derimot fortsatt mot hele prosjektet, til tross for forandringene som ble gjort. Gruppeleder Christian Eikeland spør seg hva nytt man har tenkt å finne ut.

— Jeg har snakket med folk i barnehage som spør seg om de som står bak dette prosjektet i det hele tatt vet hva som skjer i norsk barnehage. Det at tidlig innsats er viktig, vet man allerede veldig mye om, sier han.