MANDAL: — Se her, jeg har allerede funnet masse gull. Håper det havner i en av gullmedaljene Marit Bjørgen kan vinne, smiler Torjus, og viser fram to kretskort fra datamaskinen har er i ferd med å skru i fillebiter.
Han har nylig lært at kretskortene i pcer inneholder ekte gull for at elektronikken skal ledes på best mulig måte.
Jeg vet at pappa har en gammel pc
Denne uka skal alle elever i 5. klasse i Mandal være med på pilotprosjektet «Jakten på EE-gullet».
Prosjektet er satt i gang av kulturkontoret i Mandal. Gjennom et samarbeid med Vitensenteret Sørlandet og avfallsfirmaet Maren lærer elevene om jobben som gjøres på søppelfylling i Mandal.
Gull i pappas pc
Når man demonterer elektrisk og elektronisk avfall, kan man jakte ordentlig gull.
— Det er utrolig spennende. Jeg vet at pappa har en gammel pc. Når jeg kommer hjem skal jeg skru den fra hverandre og finne gullet, sier Hartmark-Skedsmo.
Tor-Inge Rasmussen fra Vitensenteret i Arendal har sitt hyre strev med å følge opp ivrige elever i jakten etter gull.
De beste kildene til gull fra elektronisk avfall får man fra kretskort i datamaskiner, men også i mobiltelefoner og simkort.
Men man skal skru fra hverandre rimelig mange pcer for å få en anselig mengde edelt metall.
Avfall ble OL-gull
— Man trenger 25.000 tonn kretskort for å få 2-3 kilo gull. I dag samler man sammen gullet som smeltes om til blant annet gullmedaljer til sportsarrangement. Alle medaljene som ble delt ut i Vancouver-OL ble gjenvunnet fra elektronisk avfall, sier Rasmussen. I dag er prisen for ett gram gull 330 kroner.
— Du er ikke redd for at elevene skal skru fra alle hjemmets elektriske duppedingser heretter?
— Jeg har tenkt tanken, sier han og ler.
— Jeg tror i alle fall at elevene blir bevisste på hva de putter i søpla. Elevene lærer mye av å gjøre ting i praksis, sier Rasmussen.
Kostet 300.000 kroner
Louise Pariggi i Mandal kommune sier det aldri tidligere er blitt gjennomført et lignende prosjekt i Norge. Totalt har det kostet nesten 300.000 kroner å leie inn Vitensenteret, busse elevene, frikjøp og kursing av lærere. Store deler av finansieringen er kommet gjennom «Den naturlige skolesekken».
Vi må huske på at dette er fremtidens teknologer
Pariggi mener aktivitetene på en søppelplass lokker frem barn og unges nysgjerrighet.
— Barn er nysgjerrige av natur og en jakt etter gull virker å være midt i blinken. De må i tillegg bruke verktøy de kanskje aldri har brukt før. Vi må huske på at dette er fremtidens teknologer, sier Pariggi ved Mandal kulturkontor.
Miljøfokus
Selv om gulljakten kom mest i fokus, mener Pariggi at prosjektet gir viktige kunnskaper om miljøet.
— I løpet av dagen på Maren gikk vi inn på ulike næringskjeder, ulike stoffer i elektriske produkter, veien til resirkulering og hva helsefarlige stoffer gjør med kroppen, hun.
Kontaktlærer Christine Bentsen på Ime skole roser opplegget.
— Kjempekult. Det er også viktig at elevene blir bevisste på miljøet, mener Bentsen.