— Du kan tro det ble et lykkelig gjensyn, sier Kirsten Nygaard Andersen, datter av kattens matmor, full av undring over hva som skjedde etter at katten forsvant 7. mai.
Etter litt nøsting kan vi fastslå noe og antyde litt om kattens 49 kilometer lange vei til Hirtshals og 133 kilometer over Skagerrak.
— 10. juli ble en katt levert til oss, opplyser lederen av Dyrebeskyttelsen i Kristiansand, Arnfrid Robstad
Sødal
Katten ble levert av en kvinne fra Sødal, som hadde funnet den i veikanten. Etter som katten var ukjent for folk i området, tok kvinnen rollen som reservematmor.
— Så, da kvinnen skulle på ferie, ble katten levert hos oss. Han hadde en utenlandsk tatovering i øret, som vi etter hvert fant ut var dansk. I første omgang fikk vi ikke kontakt med det danske registeret, så tiden gikk. Til slutt klaffet det, og vi ringte eierne i Skagen som var himmelfalne over at katten var i Kristiansand.Også vi ringte eierne i Skagen. Det vil si, vi ringte datteren til kattens 90 år gamle eier.
— Ingen i vår familie har vært i Norge i sommer. At katten skulle ta seg dit, var jo aldri i våre tanker. Denne katten, som heter Sussi, pleier aldri å være ute om natten, engang, opplyser Kirsten Nygaard Andersen.
— Hva tror du kan ha skjedd?
— Jeg tror i alle fall ikke at noen bevisst har tatt den med seg. Sannsynligvis har Sussi hoppet opp i en bil og funnet et skjulested. Tilfeldigvis skulle føreren av bilen til Norge.
Og tilfeldigvis befant denne bilen seg på Sødal, tre-fire kilometer nord for ferjekaia i Kristiansand, da noen i bilen oppdaget katten.
Etterlysning
Men lenge før den kom så langt, satte Kirsten Nygaard Andersen og hennes mor den lokale himmel og jord i bevegelse for å oppspore det savnede kjæledyret.
— Vi satte opp plakater, satte inn annonser og vi etterlyste gjennom nærradioen. Etter hvert visste hele Skagen at Sussi var borte. Men tiden gikk, og etter en stund trodde vi han var borte for godt.
- Er Sussi en hannkatt?
— Ja. For mor hadde tidligere en fin hund som het Sussi. Dermed gikk navnet i arv.
Så, 11. august, fikk Kirsten Nygaard Andersen en telefon fra Norge.
— Du kan tro det ble jubel.
Gleden ble, om mulig, enda mer intens for to uker siden.
Da var prøvetiden som skipskatt over for huskatten Sussi.
Vi satte opp plakater, satte inn annonser og vi etterlyste gjennom nærradioen. Etter hvert visste hele Skagen at Sussi var borte