Denne vindhanen, ei løve med øks og et grantre av smijern, gjorde tjeneste som vindhane på domkirka som brant i 1880. Her studeres den av Magne Enggrav (t.v.) og Roald Flaten. Foto: Lars Hollerud
Ei kampklar løve har alltid kjennetegnet Kristiansand. Foto: Arkiv
Ungdomsbilde av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, den "utenomekteskapelige" sønnen til kong Frederik III. Foto: Arkiv
Denne løva ble født i Kristiansand. Foto: Torstein Øen
Den gamle apotekløva er lagt på hylla. Foto: Lars Hollerud
Dette løveminnet kan byens første haugianere takkes for. Foto: Lars Hollerud
Denne løva holder til i Vestre Strandgate. Foto: Lars Hollerud
Alle de dansk-norske kongenes "utenomekteskapelige" barn het Gyldenløve. Foto: Lars Hollerud
Fra klokka 23 fredag kveld viser disse løvene seg utenfor Gatsby Club i Markens gate. Foto: Privat

KRISTIANSAND: — Du kan så spørre, svarer den lokalpolitiske veteranen Harald Sødal, på spørsmål om hvordan det kan ha seg at jungelens konge har fått så sentral posisjon i byen.

Det gjelder så vel offisielt som historisk, og som magnet på turister og danseløver.

Sødals mer utfyllende svar kommer vi tilbake til.

Denne vindhanen, ei løve med øks og et grantre av smijern, gjorde tjeneste som vindhane på domkirka som brant i 1880. Her studeres den av Magne Enggrav (t.v.) og Roald Flaten. Foto: Lars Hollerud

Bakgrunnen har, som så mye annet i denne byen, med grunnlegger Christian IV å gjøre.

29. oktober 1641 besluttet han at ei løve med forlabbene på ei øks og gående under et grantre, skulle prege Christianssands byvåpen.

Og at den gode sak dog seirer til sist, som den latinske teksten fritt oversatt lover.

Ei kampklar løve har alltid kjennetegnet Kristiansand. Foto: Arkiv

Det symbolsterke dyret med øksa har også preget Norges riksvåpen helt siden kong Eirik Magnusson fikk det utformet på 1280-tallet.

Også kommuner så fjernt fra Afrika som Fredrikstad, Giske på Sunnmøre og Rødøy i Nordland har løve som forvaltningsmessig blikkfang.

Andre løver

Men dette skal handle om løver i Kristiansand.

Og da tenkes det ikke på de sju som trekker skuelystne til dyreparken.

Denne løva ble født i Kristiansand. Foto: Torstein Øen

I 142 år, helt fra 1738, sto ei løve aller øverst på byens forrige domkirke. Der gjorde den tjeneste som vindhane, helt til den deiset i bakken da kirka brant natt til 18. oktober 1880. Den løva er nå på Vest-Agder-museet.

I mange år hadde byen så vel svaneapotek som elefantapotek og løveapotek.

Dette løveminnet kan byens første haugianere takkes for. Foto: Lars Hollerud

Sistnevnte hadde tilhold i ei gate som også hadde løve i navnet, altså Gyldenløves gate, fra 1811 til 1974. Så ble apoteket flyttet et kvartal vestover, og noen senere inn i Lillemarkens.

Der heter det Apotek 1, i alle fall på skiltet utenfor. Men ser du etter på 1881, vil du se at der står det Apotek 1 Løven.

Og på bakrommet er sannelig løva også.

Den gamle apotekløva er lagt på hylla. Foto: Lars Hollerud

Apoteker Tone Balas viser oss det majestetiske dyret hvilende på ei hylle, som en vakthund over medisiner og viktige papirer.

Litt lenger sørvest, i Vestre Strandgate, står ei rød løve på to bein, på døra til The Red Lion.

Fra klokka 23 fredag kveld viser disse løvene seg utenfor Gatsby Club i Markens gate. Foto: Privat

På sene fredags— og lørdagskvelder trekkes to løver fram i Markens. Dette har med de nevnte danseløvene å gjøre, som invitasjon til nattklubben Gatsby Club.

Gyldenløve

Så litt om Gyldenløves gate.

Alle de dansk-norske kongenes "utenomekteskapelige" barn het Gyldenløve. Foto: Lars Hollerud

Den, skriver Inger Johanne Mæsel, Knut Mæsel og Jan Henrik Munksgaard i en av sine rusleturbøker, er oppkalt etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som var "utenomekteskapelig" sønn av kong Frederik III, som på sin side var en av Christian IVs få "ekte" sønner. Byens grunnlegger hadde offisielt 23 barn med fem kvinner, hvorav hans dronning bare var mor til seks av dem.

Ungdomsbilde av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, den "utenomekteskapelige" sønnen til kong Frederik III. Foto: Arkiv

Og alle de "utenomekteskapelige" sønnene dansk-norske konger fikk, mottok Gyldenløve som etternavn.

Så til Harald Sødals svar på hvordan Kristiansand fikk den offisielle løva.

— Det har med Bibelen å gjøre. Løva symboliserer Jesus, som i Johannes åpenbaring 5,5 omtales som løven av Juda:

«Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd har seiret og kan åpne boken og de sju seglene».