KRISTIANSAND: — Den massen som nå fylles ut på Flekkerøy, tilsvarer halvparten av all glassemballasje kristiansanderne leverte til gjenvinning i fjor, forteller Lars Pedersen, kommunikasjonsansvarlig hos Avfall Sør Husholdning.
Omformet i syltetøyglass vil det si 800.000 glass.
Pedersen snakker om produktet glasopor, som nå brukes for å lage en ny vei på ei myr på Flekkerøy, mellom Tyttebærheia og krysset inn mot Paulen. Produktet veier bare en tiendedel av det steinmasser gjør.
Vei på myr
Det er i forbindelse av utbyggingen av et boligområde på Østerøya at utbygger har et krav om å utbedre fylkesveien og etablere ny gang- og sykkelvei.
— Myra har en dybde på 10-12 meter. I stedet for å fjerne og bytte ut store mengder masse, velger vi å bruke glasopor. Vi graver ut veikroppen og gang- og sykkelveikroppen, legger duk og armeringsnett i bunnen, fyller på med glasopor og pakker alt inn i et nett. Da får vi ei lett fylling som ikke gir noen tyngde forklarer Olaf Høigilt, anleggsleder for Kaspar Strømme.
1600 kubikkmeter
1600 kubikkmeter med glasopor skal brukes for å lage veiene.
— All glassemballasje fra returpunkter på Sørlandet og Norge, rundt 80.000 tonn årlig, leveres til gjenvinningsbedriften Syklus i Fredrikstad, som produserer glasopor via et eget firma. 60 prosent av alt glass går til glassverk i utlandet, mens 40 prosent brukes til glasopor, opplyser Lars Pedersen, som synes det er viktig at folk blir opplyst om at avfall som innbyggerne leverer til gjenvinning brukes til nyttige produkter.
- Er folk i Kristiansand-regionen flinke eller dårlige til å sortere glasset sitt riktig?
— Hver innbygger i Kristiansand-regionen leverte i fjor åtte kilo glassemballasje til gjenvinning.Våre sorteringsundersøkelser viser at om lag ti kilo glassemballasje per innbygger havner i grå dunk. Så det er potensial til å bli bedre, sier Pedersen, som forteller at det i 2015 totalt ble tatt imot nær 1000 tonn glassemballasje fra innbyggerne.