— Jeg var jo ikke forberedt på at det skulle bli slik. Men slik er valgsystemet. Folk har lov å stemme på de personene de vil, sier Britt Tove Stokke (H), eneste kvinne i kommunestyret i Hægebostad.
I kommunen har de satt i verk tiltak i både barnehage og skole for å få mer likestilling. I lokalpolitikken er det verre å få til kjønnsbalanse.
— Kvinner jeg snakker med sier at de ikke har interesse av politikk og at de ikke har tid til å stille. Det er jo ofte kvinnene som følger opp barna på kveldstid og når de i tillegg har jobb, har de ikke tid, sier Britt Tove Stokke.
I tillegg er altså valgsystemet slik at velgerne kan gi politikerne en ekstra stemme ved kommunevalget. Den går ofte til en mann.
Få kvinner
Ingen fylker i Norge har så få kvinner i lokalpolitikken som Vest-Agder og Aust-Agder. Andelen ligger på rundt 30 prosent.
Kun sju av kommunestyrene i Agder har en kvinneandel i kommunestyrene på mer enn 40 prosent.
— I styrer og råd er det ikke noe problem å få til en kvinneandel på 40 prosent. Det krever loven. Men ved valg er det velgerne som bestemmer og staten kan ikke blande seg inn i valg på samme måte, sier valgforsker Frank Aarebrot.
Mandag deltar han på likestillingskonferansen ved Universitetet i Agder. Der vil han foreslå en endring i reglene som kan sørge for at det blir like mange menn som kvinner i kommunestyrene.
Enkelt fortalt går ordningen ut på at partiene må ha like mange kvinner som menn på listene. Disse står i hver sin kolonne. Dermed vil ikke en mann rykke forbi kvinnen hvis han får en ekstra stemme (se fakta).
— Velgerne kan fortsatt prioritere, men det må de gjøre innen hvert kjønn, sier Aarebrot som mener man kan innføre ordningen uten å forandre valgloven.
Vanskelig
Lignende endringer har blitt foreslått tidligere. Professor Hege Skjeie fra Kristiansand var med å foreslå en slik endring da hun deltok i regjeringens likestillingsutvalg i 2012. Forslaget gikk ikke gjennom siden det fratok velgerne makt.
I Hægebostad er de i full gang med flere likestillingstiltak. Ordfører Ånen Werdal (H) har flere ganger sagt at det har høy prioritet.
— Men jeg er mer skeptisk til å innføre for mange regler ved valg. I et demokratisk samfunn er det velgerne som skal avgjøre. Men jeg ser jo at skal man få til raske endringer, må det drastiske tiltak til, sier han.
Britt Tone Stokke er også skeptisk til at nye regler skal sørge for at det blir flere kvinner i kommunestyret.
— Jeg synes ikke at sammensetningen av kommunestyret er et problem for kommunen. Dette er en kjempeflott kommune å bo i, mener hun.
Straff
Så er det heller ikke like enkelt å rekruttere folk til lokalpolitikken i en kommune med 1700 innbyggere. Med krav om at halvparten av kandidatene skal være kvinner, blir det enda verre.
— Jeg har inntrykk av at jeg ved forrige valg var i kontakt med halve befolkningen uten at jeg fikk nok kvinner til å stille, sier Ånen Werdal.
Men Aarebrot mener et slikt krav vil skjerpe partiene.
— De partiene som ikke klarer å finne nok kvinner, kan da ikke stille lister. En slik ordning vil bli et virkemiddel som sikrer at partiene finner nok kvinner til å stå på lista.
- Ramaskrik når slike tiltak foreslås
May-Linda Magnussen ved Agderforskning mener at man også ved kommunevalg bør være villige til å vurdere å bruke kvotering for å få inn kvinner.
— Det viser seg ofte at det blir ramaskrik når slike tiltak blir foreslått. Men når de blir gjennomført, er de berørte ofte fornøyde. Så jeg mener at vi ikke skal være redde for ukonvensjonelle tiltak, sier Magnussen.
Men ved lokalvalgene har altså ikke politikerne vært villige til å foreslå noen form for kvotering.
— Når det kommer til valg, så får kanskje lokaldemokratiet forrang foran likestilling. Professor Hege Skjeie har sagt at når likestilling kolliderer med andre hensyn, er det ofte hensynet til likestilling som må vike, sier Magnussen.