KRISTIANSAND: Viggo Kristiansen ble frifunnet 15. desember i fjor, 22 år etter drapene på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia.
I etterkant av frikjennelsen har Baneheia-saken blitt omtalt som en av norgeshistoriens største rettsskandaler.
Regjeringen har satt ned et eget utvalg som skal granske straffesaken, men frikjennelsen har også ført til selvransakelse i redaksjonene som dekket saken, og som unnlot å gjøre egne undersøkelser da Gjenopptakelseskommisjonen flere ganger avviste å gjenåpne saken.
Det er i lys av dette at Fædrelandsvennen bestilte en ekstern gjennomgang av sin egen dekning, for å finne læringspunkter om hva som kunne vært gjort annerledes.
– Det beste med rapporten er at den er laget på initiativ fra sjefredaktøren. Så håper jeg at læringspunktene gjør at man organiserer arbeidet litt annerledes og har en ekstra varsomhet med seg om man havner i en lignende situasjon igjen, sier Olav Njaastad.
Den tidligere NJ-lederen står sammen med Hilde Kristin Dahlstrøm, avdelingsleder for journalistikk ved NLA Høgskolen på Gimlekollen, bak rapporten på drøyt 80 sider.
Den har fått navnet «Tilstrekkelig opplyst?»
– Skal gjøre oss bedre
– Det viktigste for meg med denne rapporten er at den skal gjøre oss bedre. Denne gjennomgangen er ikke et pliktløp fra vår side, men en svært viktig intern evaluering, kommenterer sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad.
– Baneheia-saken er først og fremst en rettsskandale, men mediene har også med rette fått betydelig kritikk. Det sentrale spørsmålet er hvorfor mediene ikke bidro til å forhindre justismordet. Jeg vil takk Dahlstrøm og Njaastad for et grundig arbeid. Vi tar med oss de viktigste innspillene og innarbeider dette i våre interne husregler.
Norsk Presseforbund har nedsatt en arbeidsgruppe som ser på medienes dekning av Baneheia-saken, ledet av tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.
Han har lest rapporten om Fædrelandsvennen, men vil ikke på dette stadiet i deres arbeid kommentere enkeltevalueringene.
– Men det er en grundig rapport, som drar opp mange av de dilemmaene som denne saken reiser, kommenterer han.
Les: Refleksjoner over innsynsproblematikken i lys av Baneheiadekningen (Olav Njaastad) pdf.
Forhåndsdømt
I arbeidet med rapporten har forfatterne intervjuet journalister i Fædrelandsvennen, samt gjennomgått et stort antall artikler.
Her tar de for seg dekningen av rettssaken, de fem gjenopptakelsesbegjæringene og fasen fra gjenopptakelse til frifinnelse.
Rapporten slår fast at forhåndsdømming fant sted, og at kritiske spørsmål til politiet var fraværende i den første fasen.
Samtidig poengteres det at mediehuset med suksess koblet seg på saken i etterkant av bokprosjektet til Bjørn Olav Jahr og fram til frifinnelsen.
Kunne ikke avslørt
Forfatterne mener også at redaksjonen ikke hadde forutsetninger til å avsløre justismordet mot Viggo Kristiansen, av to grunner.
Redaksjonen skapte ikke et tillitsforhold til advokatene og støttespillerne til Viggo Kristiansen, som var nødvendig for å få informasjon.
Redaksjonsledelsen la klare føringer på dekningen og begrensninger på de journalistene som måtte ønske å utfordre en etablert sannhet.
Rapporten konkluderer med en rekke læringspunkter, som blant annet handler om bedre organisering, og at journalistene opptrer mer kritiske og spørrende.
Forfatterne tar også til orde for en reform der norsk straffeprosess åpnes for mer innsyn. Slik det er i dag har påtalemyndigheten kontroll på informasjonen som legges fram i retten.
Mer åpenhet
Eivind Ljøstad trekker fram at bekreftelsesfella er noe som må unngås, og at man hele tiden må være åpen for tvil.
– Flere medier gjør nå som Fædrelandsvennen og går gjennom sin Baneheia-journalistikk. Felles for alle redaksjoner er at vi håper Baneheia-skandalen vil føre til mer åpenhet i straffeprosessen. Journalisters, og dermed allmennhetens tilgang til etterforskingsmateriale og bevis er i dag helt prisgitt hva politiet vil dele. Vi ønsker samme praksis som man har i Sverige der saksdokumentene er tilgjengelig når tiltalebeslutning er tatt og en straffesak sendes til domstolen.
Olav Njaastad sier det var en sterk opplevelse å gjennomgå arkivmaterialet i Fædrelandsvennen.
– Det var og er fortsatt en helt forferdelig sak. Det viktigste for redaksjonen nå er hva som skjer videre, og hvordan man velger å legge opp arbeidet i slike saker. Det har vi ikke svaret på selv, men er noe som redaksjonen og ledelsen må jobbe videre med.
Flere granskinger på gang
I tillegg til Fædrelandsvennen, ser også NRK, TV2, VG, Dagbladet og Aftenposten på sin egen Baneheia-dekning.
NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk bekrefter at de er i mål med sin evaluering.
– Vi skal presentere hovedfunn og læringspunkter under møtet i Kringkastingsrådet torsdag denne uka. Publisering av hele rapporten er ikke endelig avklart, det er blant annet noen kildevern-problemstillinger vi må se på, skriver han i en melding.