SØGNE: — Vi var så utrolig nær å miste Ole Jørgen. Det er først nå det begynner å gå opp for oss, sier mamma Jane Johanson.Selv om himmelen er litt grå, er det en idyllisk sommerstemning på Åros Camping. Noen meter fra bassenget der Ole Jørgen ville ta et bad alene onsdag ettermiddag sitter familien Johanson samlet rundt et bord. Ingen kunne tenke seg at det bare er et døgn siden situasjonen var alt annet enn idyllisk på campingen.- Jeg oppdaget at Ole Jørgen hadde forsvunnet fra campingvogna, forteller Bjarne Johanson. Vanligvis løper han jo rundt der. Av en eller annen rar grunn slengte jeg meg på sykkelen og kom meg ned til bassenget. Raskeste munn-til-munn
Det første pappa Bjarne så da han kom ned var Lars Fredrik (10) som kom mot bassengkanten med en livløs Ole Jørgen i armene sine. Også Per Anders (8) hjalp til.- Han lå og fløyt med ansiktet ned på dypet, forklarer Lars Fredrik. Jeg ble litt redd da jeg så ham. Så da vi hadde fått han på land og pappa kom, begynte jeg å grine forteller den snarrådige og tapre tiåringen.- Jeg hadde gått ned stigen til bassenget. Så kom jeg på at jeg hadde glemt armringene mine, sier Ole Jørgen.Bjarne fikk likevel ikke panikk. Han og kona Jane er med i «Rovernes beredskapsgruppe», speidere over 16 år sitt svar på Røde Kors sin beredskapsgruppe. Der har de blant annet lært livredning.- Det var som å skru på en alarmknapp for meg. Jeg har aldri vært så rask til å ta munn-til-munn metoden noen gang, mener Bjarne. Gråt av smerte
Personalet ved campingen oppfattet også situasjonen raskt og ringte ambulanse. Fireåringen ble båret inn i resepsjonen der han spydde og delvis våknet til live.Lars Fredrik ble sendt opp til campingvogna for å hente mamma.- Han sa at Ole Jørgen hadde druknet. Jeg trodde han overdrev, men fikk sjokk da jeg så han ligge på golvet i resepsjonen, forteller Jane.- Vi kløp han for å holde han våken. Der og da var det en befrielse å høre at han gråt av smerte. Jeg skjønte at han ville overleve, forteller mamma Jane.- Jeg var så trøtt og ville bare sove, skyter Ole Jørgen inn.Han ble fraktet med ambulanse til Sørlandets Sykehus der han lå på barneposten over natten.- Jeg våknet da sirenen kom på. Og så var det gøy å se blålysa i tunnelen, forteller Ole Jørgen.Det er en blanding av lettelse og glede som preger familien som bor på Flekkerøya utenom de seks sommerukene de tilbringer på Åros Camping.Når Bjarne tenker tilbake er han utrolig glad for at han tok sykkelen i stedet for å springe- Det var trolig forskjellen på liv og død, sier han.Likevel får campingplassen og personalet skryt for å ha handlet raskt og effektivt da ulykken inntraff. De vil heller ikke klandre campingplassen for ikke å ha badevakt ved bassenget.- Ingen badevakt hadde sett det. Ungene svømmer og dykker om hverandre. Man ser seg til slutt blind på all aktiviteten i vannet, tror Bjarne.Han mener videre at det er viktigere at både foreldre og personale på campingplassen kan førstehjelp.- Hjelpte din førstehjelpskunnskap deg i denne situasjonen?- Den hadde alt å si. Uten den kunnskapen og besluttsomheten jeg er opplært til, hadde ikke Ole Jørgen sittet her i dag, mener han.- Er dere redde for å la Ole Jørgen bade igjen?Jane sender spørsmålet videre til hovedpersonen selv.Nei, jeg skal bade i morgen jeg, smiler lysluggen.tor.h.mosdol@fedrelandsvennen.no