KRISTIANSAND: — Bare unntaksvis går et selskap konkurs fordi eierne har tappet det for midler. Men mange burde ha sagt stopp på et tidligere tidspunkt - det er faktisk en plikt til å begjære konkurs når en virksomhet ikke klarer å betale gjelden sin, selv dersom eiendelene selges unna.Det sier kristiansandsadvokaten Bjørn H»bert Senum, som gjennom snart 15 år har behandlet et utall konkurs- og tvangsavviklingsbo for skifteretten. I fjor avsluttet han 32 slike saker, hittil i år er det blitt 20 til behandling. Noen er unnagjort på timer, andre omfatter store verdier eller mange ansatte og kan kreve månedsverk.- I realiteten kan det være litt tilfeldig om og når en konkurs inntreffer. Ofte har banken pant i alt som finnes av verdier. Når den gjør bruk av retten sin og realiserer verdiene, blir det bare et tomt skall tilbake. En eventuell konkurs kan komme senere fordi det offentlige har skatt eller moms til gode, eller fordi de ansatte ikke har fått hele lønnen sin. De slipper for øvrig å betale 20.000 kroner til skifteretten, som andre må ut med for å få startet en konkursbehandling, forteller advokat Senum.Loven endret

Han legger til at konkursloven ble endret i forrige uke. Heretter skal selskaper selv kunne begjære seg «gratis» konkurs.- Der har det vært en felle inntil nylig: Dersom styret vil spare 20.000 kroner ved å la være å begjære selskapet konkurs og bare lar det flyte av gårde som et skall, kan sluttregningen bli større. For når Regnskapsregisteret i Brønnøysund ikke mottar årsregnskap, blir det ilagt et forsinkelsesgebyr som styret gjøres personlig ansvarlig for, forteller Senum og graver litt i en arkivskuff.- 26.915 kroner! deklamerer han. Det er beløpet en styreformann må ut med fordi et «dødt» selskap ikke har levert regnskap.- Når det er sagt, er forholdene blitt ryddigere i dag enn de var lenge. Foretaksregisteret i Brønnøysund setter i gang en rekke konkurser eller tvangsavviklinger - det er i realiteten det samme - fordi formalkrav ikke er oppfylt. Det kan være at aksjekapitalen ikke er fullt innbetalt innen fristen, regnskaper ikke levert, at revisor mangler eller at styresammensetningen ikke fyller lovens krav, beretter han.Undervurderer

— Min erfaring er at konkurser som oftest inntreffer på grunn av for høye kostnader. Det kan være høy husleie eller dyre biler - poenget er at inntektene ikke strekker til. Mange som starter en ny virksomhet, undervurderer tiden det tar å innarbeide seg i markedet. Når egenkapitalen i tillegg er lav, har de lite å stå imot med, sier Bjørn H»bert Senum.Følgelig er mange av konkurssakene hans i ganske ferske firmaer. Enkelte er kort sagt ikke drivverdige.- Men vi ser også eksempler på at veletablerte firmaer går konkurs. Det kan være generasjonsskifte-problematikk som ligger bak, eller manglende justering til et endret marked. I tillegg har jeg opplevd flere tilfeller hvor en konkurs kan føres tilbake til en konkret hendelse i fortiden - et underslag, et stort tap på utestående fordringer - så begynner snøballen å rulle, forteller advokaten. Hos personlig næringsdrivende er problemet gjerne at de ikke betaler inn nok skatt, og kommer på etterskudd i forhold til ligningsmyndighetene.Senum legger til at mange av de personene som er involvert i konkurser, er hederlige mennesker som har hatt uflaks eller ikke vært flinke nok.- Men noen kjeltringer er det jo også! fastslår advokat Bjørn H»bert Senum.