KRISTIANSAND: — Det er godt at vi i alle fall får vel 18 millioner, ellers hadde vi vært ille ute, sier fylkesrådmann Ulf Engh til Fædrelandsvennen. Han antar at de resterende fem millioner er tapt, og må legges inn som minus i regnskapet for inneværende år.Disse millionene dreier seg om finansiering av virksomheten i sykehusene for året 1998. Det er den såkalte innsatsstyrte finansiering (ISF) det er snakk om. Den ble innført i 1997, og er basert på at diagnose og behandlingsopplegg danner et poengsystem, som igjen blir avgjørende for hvor mange penger den enkelte fylkeskommune skal få utbetalt.Fylkeskommunene og Kommunenes Sentralforbund har hevdet at departementet endret spillereglene etter at ordningen var satt i verk. Med fare for totalt økonomisk kaos i fylkeskommunene som resultat. Det har i lang tid vært kranglet og argumentert mellom de involverte om oppgjørsformen. Nå er det klart at 151 millioner blir etterbetalt på landsbasis - deriblant 18,25 til Vest-Agder, mens Aust-Agder får en etterbetaling på 2,5 mill.- Ut fra våre beregninger mener vi å ha et tilgodehavende overfor staten på 23 millioner for året 1998 under denne ISF-ordningen, sier Ulf Engh.I rapporten om den økonomiske situasjon i fylkeskommunen for de fire første måneder i år (tertialrapport), ble denne mankoen omtalt som noe i retning av en bombe under hele den fylkeskommunale økonomi.- At vi nå er sikre på å få 18,25 av disse millionen bidrar selvfølgelig til å lette situasjonen i betydelig grad. Men der er fortsatt fem millioner vi ikke har fått, sier fylkesrådmannen. Han antar at dersom det ikke blir tatt et vellykket politisk grep med dette forholdet, så anser han de manglende millioner som tapt.Sykehusene har utført jobben og pasientene har fått sin behandling. Men regningen må dekkes, og ettersom regnskapet for 1998 er avsluttet og godkjent, må disse fem millionene legges inn i regnskapet for inneværende år og bidra til å øke underskuddet tilsvarende. Det er allerede stipulert til ca. 51 millioner - med mindre det settes inn nødvendige innsparingstiltak.Fylkeskommunene ble informert om dette via brev fra sosial- og helsedepartementet i går. Her går det også fram at staten fortsatt vil føre streng styring med sykehusene og fylkeskommunene, ved bruk av den såkalte DRG-indeks. DRG står for diagnoserelaterer grupper.Systemet er slik at lettere, enklere operasjoner gir en lav DRG-indeks, mens tyngre og mer kompliserte operasjoner til en høy DRG. Fylkeskommunene kan innrette sin sykehusdrift innenfor visse grense, men overstiger man en viss DRG-indeks får man ikke refusjon for det overskytende.- I praksis innebærer dette en hindring for at fylkeskommunene på en enkel og smidig måte kan innrette sitt helsevesen etter endrede behov i befolkningen, sier fylkesrådmann Ulf Engh. Hvis behovet for kompliserte og dyre operasjoner øker, så kan man ikke dekke etterspørselen simpelthen fordi man ikke får nok penger.